Krigen uten ende

Av utenriksmedarbeider Bjørn Hansen

LETER FORTSATT: Amerikanske fallskjermjegere gjennomsøker de afghanske fjellområdene i Khost mot grensen til Pakistan i august (Foto: Scott Schonauer/Reuters).

Den rent militære delen, med fjellkamper i Afghanistan, og jakten på bevæpnede terrorceller, fortoner seg som noe av det enkleste, selv om det er komplisert nok.

Den andre siden av "krigen", med etterretning, overvåkning, kontroll av pengestrømmer, opprulling av hemmelige nettverk, identifisering av mistenkte, arrestasjoner, straffeforfølgelse og alt som har med ødeleggelse av et terrorsystem å gjøre, befinner seg på første langside og ikke på oppløpssiden. Dette er krigen uten ende.

Ett år etter 11. september tyder den overveldende del av etterretningene på at selve hovedmannen, Osama bin Laden, er i live og på frifot. Det samme gjelder Talibans åndelige overhode mulla Mohammed Omar.

Hvis USAs mål var å slå kloen i disse to lederne, har "krigen mot terror" åpenbart vært mislykket.

Baser i Vesten

Men målet har vært langt videre. Allerede tidlig ble det klart at terrorangrepene 11. september ble utført av Al Qaida-medlemmer med baser i Europa og USA.

Den sannsynlige leder av flykapringene Mohammed Atta gjorde sitt grunnarbeid som angivelig student i Hamburg, og tok sine flytimer i USA. Samtidig er det klart at 15 av de 19 deltakerne i aksjonene kom fra Saudi-Arabia.

FLYKAPRER: Mohammed Atta ble ikke avslørt under sine forberedelser i Hamburg og Florida.

Afghanistan har vært rekrutterings- og opplæringssenter for terroristene. Men aksjonene ble forberedt og gjennomført i vestlige land.

Bortsett fra Zacharias Moussaoui, som er den eneste som er arrestert og tiltalt i USA for kapringene 11. september, har det vist seg meget vanskelig å knytte andre terrorceller til World Trade Center, Pentagon og Pennsylvania.

Alle øvrige arrestasjoner, senest i Nederland i begynnelsen av september dette året, peker i retning av et internasjonalt nettverk under Al Qaidas paraply, men det har ikke hatt direkte tilknytning til nye, konkrete terrorhandlinger.

Pengene flyter fortsatt

Nettverket har neppe store finansielle problemer. En FN-rapport avdekket nylig at pengestrømmen fortsatt kan være meget betydelig.

I fjor høst greidde man gjennom internasjonale tiltak og kontroll å fryse ressurser på over ett hundre millioner dollar, penger som man antok hadde tilknytning til finansiering av terrorvirksomhet.

Hittil i år har man bare greidd å stanse en tidel av denne pengestrømmen.

USA bestrider at kontrollen med pengestrømmen er så svak som FN-rapporten oppgir, men også USA erkjenner at penger ikke er til hinder for ny terror.

DØD ELLER LEVENDE: Osama bin Ladens skjebne er uklar, kanskje gjemmer han seg fortsatt i fjellene.

Det største paradokset gjelder Saudi-Arabia. Offisielt regner USA dette lukkede og undertrykkende regimet som en av sine nære støttespillere i den muslimske verden. Men det faktum at enorme summer åpenbart har gått fra saudiarabiske kilder til Osama bin Laden og Al Qaida, begynner å tære på forholdet.

Med hovedtyngden av terroristene 11. september fra Saudi-Arabia, har både amerikansk presse og politikere begynt å kaste kritiske blikk mot sin allierte på den arabiske halvøy.

Saudiaraberes rolle ved både finansiering av og deltakelse i internasjonal terror er bevist, men langtfra kartlagt.

Likevel hersker det ingen tvil om at områdene i og rundt Afghanistan utgjør selve basen (=Al Qaida) og kjernen i nettverket.

Unnslapp USA

Selve Taliban-regimet gikk i oppløsning i fjor høst, og har mistet sin offensive kraft. Men tusener av Osama bin Ladens og Al Qaidas soldater slapp unna sammen med de fleste av lederne.

Dette skjedde blant annet da amerikanske og afghanske styrker gikk til angrep på Tora Bora-festningen i det østlige Afghanistan. Fjellhulene ble bombet og gjennomsøkt, men man fant bare et lite antall drepte og gjenlevende.

TORA BORA: Al Qaidas fjellanlegg ble angrepet både fra luften og på bakken.

De aller fleste har trolig sneket seg ut og i sikkerhet på pakistansk side av grensen, et grenseområde som selv ikke Pakistan har kontroll over.

I den grad Osama bin Laden, hans nære medarbeidere og soldater er i live, antas de å oppholde seg i disse utilgjengelige traktene, der lokale stammer har kontrollen.

Her kan heller ikke amerikanske styrker nå dem, uten å krenke pakistansk territorium.

Sannheten er at ”krigen mot terror” ennå har kommet til kort. Den gikk med stormskritt i fjor høst, men nå tas det ganske små skritt av gangen.

Bin Laden og Al Qaida har ikke samme slagkraft som før 11. september, men det betyr ikke at nettverket er uten slagkraft.

Fremfor alt har verken USA eller andre land hittil maktet å infiltrere terrornettverket med sikte på å sprenge det innenfra.

Ett år etter 11. september er trusselen fortsatt til stede.

(NRK)