Lang vei til et levelig liv

Av Kristian Elster.

På tirsdag begynner en konferanse i Washington som skal diskutere økonomisk hjelp til å bygge opp igjen Afghanistan. Konferansen skal ledes av USA og Japan i fellesskap og deltakerne skal være land og organisasjoner som ventes å ha hovedrollene i gjenoppbyggingsarbeidet. Etter et kvart århundre med krig er det nok for verdenssamfunnet å ta fatt i. Flyktningeproblemet, manglende skolegang, landminer og heroinproduksjon er bare noen av problemene et nytt regime i Afghanistan vil trenge verdens hjelp til å løse.

Ett av fire barn får ikke oppleve sin femte fødselsdag

Lang nedtur

Lenge før Taliban kom til makten i årene mellom 1994 og 1996 lå Afghanistan på bunnen på de fleste statistikker over utvikling og levevilkår. Spedbarnsdødeligheten var i 1994 på 18 prosent, mens gjennomsnittet for utviklingsland var på 7 prosent. 17 av 1000 kvinner døde mens de fødte. Hvert fjerde barn opplevde ikke sin femte gebursdag, mens gjennomsnittet for u-land var en av ti.

Gjennomsnittsalderen var på mellom 43 og 44 år mot 61 år i andre utviklingsland. Bare 29 prosent hadde tilgang til noen form for helsestell mens under en av åtte afghanere fikk rent vann.

Kan ikke lese

Analfabetismen var utbredd lenge før Taliban kom til makten, i 1994 kunne rundt 90 prosent av jentene og 60 prosent av guttene i Afghanistan ikke lese.

Mullah Omar er langt fra den eneste skyldige i Afghanistans manglende skolesystem

Talibans kvinnefiendtlige politikk har ikke bare gått utover jenters skolegang, ettersom kvinner ikke har fått lov til å arbeide utenfor hjemmet er en rekke gutteskoler blitt lagt ned på grunn av mangel på lærere.

Stoler ikke på voksne

Mangel på utdannelse er bare et av mange problemer for afghanske barn. En undersøkelse UNICEF har gjort viser at aller fleste afghanske barn har sett ekstrem vold og ikke selv tror de vil vokse opp. To av tre barn har sett noen bli drept og også sett istykkersprengte mennesker. Kanskje aller verst, 70 prosent hadde mistet et familiemedlem og sa at de selv ikke lenger stolte på voksne.

Fra pyskologiske undersøkelser fra Libanon og de okkuperte palestinske områdene er det kjent at barn som vokser opp under år med voldelige omgivelser ikke vil fungere godt som voksne.

Verdens største flyktningeproblem

Nesten hver tredje flykting i verden er afghaner. Totalt lever rundt 3,6 millioner afghanere som flyktninger i utlandet, de aller fleste av dem som i leire i Pakistan og Iran. I tillegg anslår FNs høykommisær for flyktninger (UNHCR) anslår at over 1 million mennesker er intern-flyktninger inne i Afghanistan.

I tillegg til de åpenbare problemene med å føre over 4 millioner flyktninger hjem i et land som mangler hus til de som allerede bor der, er det klare politiske problemer knyttet til flyktningene. I flyktningeleirene i Pakistan finnes det som kanskje er den største gruppen afghanske muslimske fundamentalister.

Afghanistan: Landet der barna har ansvaret (Foto Scanpix)

Mange av flyktningene i leirene opptil grensen til Aghanistan har tilbrakt opptil eller over 20 år i leirene og utdanningstilbudet til de mange som er født i leirene har vært mangelfullt. Et av de få tilbudene har vært de såkalte "madrassas", religiøse skoler finansiert av muslimer rundt om i verden.

Store deler av Talibans indre kjerne kommer nettopp fra disse skolene, selve ordet Taliban betyr nettopp student. I en situasjon der muslimsk fundamentalisme oppfattes som en del av problemet er det vanskelig å sende titusener av unge fundamentalister til hjemlandet.

Landminer overalt

I løpet av år 2000 mistet i gjennomsnitt 88 mennesker livet av landminer hver måned. I tillegg kommer det mangedobbelte som får sprengt bort armer eller ben. Selv om dette er dystre tall, er det likevel en kraftig nedgang fra årene før.

Mye av grunnen til nedgangen er effektive internasjonale minerydningsprogrammer. Ingen vet hvor mange nye miner som er lagt ut i løpet av de siste to månedenes borgerkrig. Erfaringene fra forrige periode med borgerkrig på midten av 1990-tallet viser imidlertid at selv om partene legger ut noen nye minefelter, så skjer det bare i liten grad.

Verdens heroinkammer

Etter den sovjetiske invasjonen i 1979 vokste Afghanistan frem til å bli verdens største opiumsprodusent. På slutten av 1990-tallet stammet anslagsvis 80-90 prosent av all heroin i verden fra Afghanistan. I motsetning til koka-dyrkningen i Colombia foregikk ikke engang opiumsdyrkingen i det skjulte; for eksempel forteller den pakistanske journalisten Ahmed Rashid om at han i 1997 så store åkre med opiumsvalmuer bare tre kilometer utenfor Kandahar.

Opiumsdyrking og krig har gått hånd i hånd i Afghanistan

For Afghanistan er opiumsdyrkingen blitt stadig mer av en økonomisk nødvendighet ettersom store deler av landets vanningsanlegg er ødelagt gjennom over 20 år med krig. I motsetning til for eksempel kornproduksjon kreves det nærmest ikke vann eller tilsyn for å dyrke opium. En afghansk bonde kan tjene over 10.000 kroner årlig på å dyrke opium, en sum som er uoppnåelig for andre bønder.

Nordalliansens opiumsinntekter

Gjennom sine første år ved makten var inntekten fra opiumsdyrkingen en av Talibans viktigste inntektskilder. En egen skatt gjorde at 20 prosent av inntektenen gikk rett i Talibans lomme. I fjor snudde regimet om å gikk inn for et totalforbud mot dyrking, et forbud som så ut itl å virke før krigen startet i forrige måned.

I motsetning til Taliban har aldri de forskjellige fraksjonene som tilhører Nordalliansen tatt noe oppgjør med opiumsdyrkingen. Tvert imot, flere av krigsherrene innen alliansen har store deler av inntektene sine fra dyrking og smugling.

Når verdenssamfunnet etter at krigen er over vil rette oppmerksomheten mot gjenoppbyggingen av landet, er det grunn til å regne med krav mot Nordalliansen og andre ledere om å stoppe opiumsdyrkingen. Selv om det på sikt vil bidra til å begrense innflytelsen til internasjonal mafia innen Afghanistan, vil det i første omgang ramme mange bønder som vil tape det meste av inntektsgrunnlaget.

Et kommende narkotikaproblem

På sikt kan Afghanistan også stå overfor et eget misbrukerproblem. Så langt har Taliban klart å begrense antall misbrukere, blant annet ved å fengsle dem og bruke stokkeslag og kalde bad som avskrekking.

10 år gamle Hazrat Mir mistet sin far for sju år siden. (Foto: Scanpix)

Erfaringene fra nabolandene Pakistan og Iran som tidligere var de dominerende landene innen opiumsdyrking tyder imidlertid på at et omfattende misbruk kan være på vei til Afghanistan. Pakistan hadde i 1979 ingen registrerte heroinmisbrukere, tyve år senere var tallet vokst til fem millioner. Iran har offisielt 1,2 millioner brukere, uoffisielt sier myndighetene at tallet er rundt 3 millioner. Etterhvert som Afghanistan forhåpentligvis får noen fredelige år, kan landet se for seg den samme veksten.

Flere problemer

I første omgang er verdenssamfunnet opptatt av å finne en bred politisk løsning som kan stabilisere Afghanistan på kort sikt og hindre at landet kastest ut i en ny borgerkrig mellom de seirende fraksjoner. Det er en nødvendig, men langt fra tilstrekkelig forutsetning, for å løse landets underliggende problemer. Uten at befolkningen ser fremskritt på blant annet de overnevnte problemene vil Afganistan vanskelig oppnå stabilitet, og fortsatt være et fertilt rekrutteringsområde for fremtidige terrorister.