Hvor er lagrene ?

Av Av utenrikskommentator Jahn Otto Johansen

Dette er en uhyre viktig sak for både invasjonstyrkene og for verdenssamfunnet. Saddam Husseins masseødeleggelsesvåpen var den uttalte grunn til at USA og Storbritannia ville styrte Saddam med våpenmakt. Senere er det riktig nok kommet til mange andre motiver, som regimeskifte og ønsket om å støpe om Midtøsten etter en amerikansk form, men påstandene om de fryktelige masseødeleggelsesvåpen forblir det sentrale.

Terrorister med masseødeleggelsesvåpen?

Her gikk det en direkte forbindelseslinje i argumentasjonen mellom 11.september 2001 og krigen mot Irak. Amerikanerne og britene hevdet at Saddam kunne la terrorister få slike våpen.

En liten atombombe i kufferten til en terrorist i London eller i en container i New Yorks havn måtte skremme vettet av de fleste, likeledes frykten for at terrorister kunne bruke kjemiske og biologiske våpen på undergrunnsbaner og andre steder med store folkesammenstimlinger. Fra Tokio har vi jo et skremnmende eksempel.

Forsvarskrigen med gass uteble

En annen uttalt frykt fra amerikansk side var at Saddams styrker ville bruke kjemiske og biologiske våpen dersom de ble angrepet. Det var en antagelse som slett ikke var grepet ut av løse luften.

Irakerne brukte forbudt stridsgass i store mengder i angrepskrigen mot Iran. Titusener av iranske soldater led en fryktelig død. Og det er enda en gang grunn til å minne om det vestlige regjeringer dengang ikke var så opptatt av å avdekke, gassmassakrene på kurdiske sivile i 1988.

Poenget er at Saddam har vist at han var istand til å ta slike våpen i bruk, og da var det ikke utenkelig at han ville gjøre det igjen. Derfor var de amerikanske og britiske styrker oppsatt med moderne beskyttelsesutstyr som den irakiske sivilbefolkningen selvfølgelig ikke hadde. Det viste seg under felltoget at det beskyttelsesutstyr de irakiske soldater hadde fått utlevert, var relativt begrenset, bare noen gassmasker av litt eldre modell. De fleste hadde ikke engang det.

Hvor er lagrene og laboratoriene?

Men hvor ble det av de store lagre av masseødeleggelsesvåpen? Hvor var rakettene og granatene som skulle føre disse fryktelige våpen rett inn i de fiendtlige styrkers leir og spre redsel i Israel, Kuwait og Saudi-Arabia? Det er hittil ikke funnet.

De irakiske raketter som ble avfyrt mot Kuwait og som Patriotforsvaret ikke klarte å stanse, hadde verken kjemiske eller biologiske ladninger.

Hvor var de stasjonære laboratorier som skulle fremstille slike våpen? Hvor ble det av de trailere med mobile laboratorier som Colin Powel gjorde et så stort nummer av i FN`s Sikkerhetsråd? Intet av dette er hittil funnet.

Det betyr ikke at det overhodet ikke eksisterte. Det er fortsatt et betydelig område av Irak som ikke er gjennomtrålet i jakten på slike våpen. Dersom saddamlojale styrker forbereder seg på den siste motstand til døden tar dem i Tikrit - diktatorens fødeby og sterkeste støttepunkt -kan det tenkes at slike våpen blir tatt i bruk. Det gjenstår å se.

Tvilsomme påstander

Under felltoget kom det stadig påstander om at det var funnet rester av masseødeleggelsesvåpen, men ingen av disse ble senere opprettholdt og bekreftet av de mer nøkterne talsmenn for Central Command.

Ett eksempel var marinestyrkenes melding om at det var funnet bevis på et aktivt atomvåpenprogram i det kjernefysiske forskningssenter i Tuwaitha sør for Bagdad. De hevdet det var usedvanlig høy radioaktivitet i området og at det var funnet mange beholdere med radioaktivt matriale.

Nå ser det ut til at amerikanerne hadde brudt seglene på beholdere som FN-inspektørene hadde kontrollert. Inspektørene var ifølge Det internasjonale atombyrå (IAEA) i Wien minst 24 ganger i Tuwaitha og gjorde grundige undersøkelser uten å finne bevis på et aktivt atomvåpenprogram.

Den militære talsmann i Qatar sa at de gjennom sine kanaler ikke hadde hørt noe om at det var påvist noe slikt som marinestyrkenes ingeniørenhet trodde, men i amerikanske medier ble dette slått opp som kjennsgjerninger og sivile "hauker" i Washington antydet at man hadde funnet beviset (The smoking gun).

Må bekreftes av uavhengige inspektører

I sin argumentasjon for invasjon hevdet Washington at Saddam satt på følgende lagre av masseødeleggelsesvåpen:

500 tonn nerve-og sennepsgass, 30 000 raketter og granater som kunne føre denne stridsgass, matriale til å produsere 25 000 liter miltbrann (anthrax) og 35 000 liter stoff som fremkaller dødelig botulisme (botulinum toxin), dessuten mobile laboratorier og undergrunnsfabrikker som kunne fremstille bakteriologiske våpen.

Hvis ikke de allierte finner noe av dette, får de et stort troverdighetsproblem. Og hvis de mener å kunne påvise noe av Saddams masseødeleggelsesvåpen, må det bekreftes av uavhengige inspektører, helst FNs egne, for at internasjonal opinion skal tro på det.

I seiersbegeistringens rus

Denne viktige problemstilling bør ikke bli borte i den voldsomme begeistring invasjonsstyrkenes høyteknologiske seier skapte og som har fått enkelte tidligere kritikere til å legge seg nesegrus i ørkensanden i beundring.

Fasitten for Irak-krigen er slett ikke gjort opp. Det er bare militære konklusjoner som foreløbig kan trekkes, selv om de er viktige nok.

Den spontane begeistring i Bagdad over at Saddam var borte ble snart blandet med frykt for et anarki som amerikanerne verken hadde evne eller vilje å stanse. Hvor lang tid det vil ta før okkupasjonsmakten lever opp til forpliktelsene i Geneve og Haag-konvensjonene vet vi ikke. Det vil i alle fall kreve flere soldater og til dels annet mannskap enn det amerikanerne foreløbig har i Bagdad.

Det politiske regnskap for Irak-felttoget kan det ta år før vi får, og i det hører spørsmålet om masseødeleggeslesvåpen utvilsomt hjemme.