Det usikre slaget om Bagdad

Av utenrikskommentator Jahn Otto Johansen

En teori går ut på at amerikanerne vil legge en jernring rundt hovedstaden og sulte ut forsvarerne. Men en slik beleiring vil også ramme sivilbefolkningen og dermed ødelegge for det fredsarbeid som må komme etterpå.

Dessuten er Saddam-styrkene vel utstyrt med mat og andre vitale forsyninger.

En annen teori er at amerikanerne ikke vil opprette en hermetisk tett ring rundt Bagdad, men la flere avsnitt være åpne slike at flyktninger kan komme ut og forsyninger inn. Amerikanerne trenger også slike åpninger for å kunne sende inn sine agenter og spesialstyrker.

Bomber ikke nok

Begge disse strategier kombineres med forestillingen om at fortsatt massiv bombing fra luften og fra artilleri vil myke opp forsvaret slik at de amerikanske og britiske styrker møter mindre motstand når de rykker inn i de sentrale bydeler.

Men mange krigshistorikere og strateger tviler på at bomber og missiler, selv når de er så treffsikre som i dag, vil gi de ønskede resultater.

Den tyske krigshistorikeren Horst Boog peker på at den allierte luftoffensiven mot Tyskland i den annen verdenskrig hadde begrenset effekt på selve krigføringen, og den brøt heller ikke ned vanlige tyskeres motstandsvilje.

Amerikanernes bombestrategi i Irak - "schock and awe" (sjokkere og skape frykt) - kan dessuten ikke sammenlignes med "Bomber-Harris"`s hensynløse ødeleggelse av boligområder og andre sivile mål, selv om stadig flere sivile mål rammes i Bagdad.

Boog tror overhodet ikke på at "shock and awe" vil få innbyggerne til å reise seg mot Saddam. Men det betyr ikke nødvendigvis at Saddams regime vil bli styrket slik det skjedde med Hitler-regimet etter den allierte massebombing.

Boog mener at i tillegg til frykten for Saddams hemmelige politi og spesialtropper, påvirkes sivilbefolkningen av en nasjonalfølelse som man ikke skal undervurdere.

Gatekamper blir vanskelig

Før eller senere må de allierte styrkene gå inn i Bagdad. Men her melder det seg store betenkeligheter.

Alt tyder på at republikanergardene som ikke gjorde så stor motstand som ventet utenfor Bagdad, har gjemt seg inne i hovedstaden, klare til å ta imot amerikanerne og britene.

Det er ingen grunn til å tro at disse eller andre Saddam-lojale styrker er feige og vil overgi seg straks de møter den overlegne amerikanske ildkraft. De legger antagelig opp til gatekamper og strid fra hus til hus.

Nærkamp forberedes

En annen tysk historiker, som har skrevet hovedverket om den allierte bombingen av Tyskland (Jörg Friedrich: Der Brand), tror at Saddams soldater vil forsøke å trekke de amerikanske soldater ned i kjellere, bunkere og tuneller og møte dem i kamp mann mot mann.

Det kan påføre de allierte store tap. Jörg Friedrich sier at kamper inne i Bagdad gir forsvarerne store fordeler. At amerikanerne og britene til slutt vil vinne, er de fleste europeiske og amerikanske militæranalytikere overbevist om.

Frykt for pyrrhosseier

Men mange frykter det kan bli en pyrrhosseier. De amerikanske militære sjefer er ikke så selvsikre som Pentagons sivile talsmenn med forsvarsminister Donald Rumsfeld i spissen gir inntrykk av å være.

Forsvarssjef Richard Myers, som selvsagt må opptre absolutt lojalt overfor den politiske ledelse, har antydet at det verken blir noen tett jernring rundt Bagdad eller et storangrep inn mot sentrum.

I stedet kan vi vente "kirurgiske" slag mot strategisk viktige bygninger og bydeler der Saddam-styrkene har forskanset seg. Men det forutsetter at disse styrker konsentrerer seg. Og hvorfor skulle de gjøre det?

Hittil har de irakiske styrker ikke kjempet slik amerikanerne ventet. De fører en forsvarskrig på egne, ikke amerikanernes premisser.

Sikre etterretninger viktig

Slaget om Bagdad vil ifølge britiske aviser bli en avgjørende test for de allierte etterretningstjenester. Agenter inne i byen forsøker å finne ut hvor Saddam og hans viktigste menn skjuler seg, slik at fly, helikoptere og commandos kan slå til.

Men hittil har ikke denne etterretning vært så god at de har tatt regimets nøkkelfigurer, og slett ikke Saddam Hussein. Det er uklart om de etterretninger som amerikanerne skal ha fått fra irakiske offiserer og tjenestemenn, er ekte og ikke noe som bare skal forvirre angriperne.

Amerikanske og britiske offiserer har fortalt at de ble overrasket over motstanden i Basra-området og i byene på veien mot Bagdad.

Virkeligheten stemte ikke med det bilde deres etterretningsfolk hadde tegnet. I den avgjørende og forvirrende fase som slaget om Bagdad snart går inn i, blir det ekstra vanskelig å skille mellom genuin og falsk informasjon, skriver The Guardians militæranalytikere.

Vennligsinnede arabiske kilder sier at amerikanerne har stolt for mye på informasjon fra irakiske opposisjonelle i utlandet. Mye av det de har kommet med, har vært ren ønsketenkning.

Ikke engang den israelske etterretningstjenesten Mossad regnes for å være særlig god på Irak, selv om araberne tror israelerne er "allestedsnærværende og diabolsk intelligente".