2. Mistankens lesemåte

– Ja. Hvis du skal sammenlikne med andre typer analysemetoder, vil kanskje ideologikritikken (se marxistisk litteraturteori) være noe av det som likner mest.

Ideologikritikken forsøkte nettopp å vise hvordan det som fremstår som naturlig og helhetlig, egentlig er ideologiske tilsløringer av motsigelser – for de marxistiske ideologikritikerne dreier det seg om sosiale motsigelser, klassemotsetninger.

Motsigelsen mellom tegnet og verden

– Hva slags motsigelser ser dekonstruksjonen etter?

– Det er snakk om en type grunnleggende motsigelser som er fundamentet for at vi i det hele tatt har språk: motsigelsen mellom tegnet som uttrykk og den verden som tegnet definerer. Mens samfunnet er gjenstand for den ideologikritiske analysen, så er språket, teksten, tegnsystemene, gjenstand for dekonstruksjonens analyse.

Dekonstruksjonen begynner som en filosofisk metode og som en type språkfilosofi. Det ligger en språkfilosofi under den filosofiske lesestrategien eller analysemetoden som Jacques Derrida utvikler på slutten av 1960-tallet.

– Røttene går tilbake til språkvitenskapen fra Saussure og framover?

– Ja. Derfor har dekonstruksjonen også blitt oppfattet som en vesentlig del av det en kaller poststrukturalismen, som er et forsøk på å overskride strukturalismen. Med strukturalisme forstår vi da en fransk teoretisk retning som er basert på Ferdinand Saussures strukturelle lingvistikk, og til dels også på Claude Lévi-Strauss strukturelle antropologi, sier Atle Kittang.