3. Derrida: filosof med litterært nedslag

– Jacques Derrida (f. 1930) er ikke litteraturviter. Han er utdannet filosof, og har jobbet som filosof hele sitt liv. Han har nå rundet 70 og har pensjonert seg.

Med oppvekst i et jødisk miljø i Algerie har Derrida egentlig aldri blitt skikkelig akseptert i det akademiske filosofimiljøet i Frankrike. Men han har hatt stor suksess i USA, og etter hvert også i Europa.

Derrida slo gjennom med et brak i 1967. Plutselig ble alle oppmerksomme på en ung filosof som dette året publiserte hele tre bøker. Alle tre ble stående som viktige grunnlagstekster for dekonstruksjonen.

Derrida startet som fenomenologisk filosof, og han har hentet impulser fra Edmund Husserl og Martin Heidegger, men også av Emmanuel Levinas. Han var også spesielt opptatt av tegnteori.

En av de tre bøkene han publiserte i 1967 handlet om fenomenologen Husserls tegnbegrep: La voix et le phénomène -som kan oversettes med "Stemmen og fenomenet".

Enda et nyord: Grammatologi

Den andre boka var en samling av filosofiske essays og artikler, L’ecriture et la differance, som vi kan oversette med ”Skriften og forskjellen”. Den tredje boka er et av hovedverkene i Derridas produksjon: De la grammatologie, eller ”Om grammatologien”.

Grammatologi er et ord Derrida selv har komponert. Vi kjenner ordet grammatikk – det går tilbake til det greske ordet gramma, som ganske enkelt betyr skreven bokstav. Grammatologien er et navn på en vitenskap som ikke eksisterer ennå, men som ifølge Derrida skal være en vitenskap om skriften, sier Atle Kittang.