Tabloid Mosse-tur

Et av de underligste, og mest medieombruste fenomener i den senere tid, handler om en gruppe ungdommer som er utsatt for permanent overvåking i såkalt "reality-TV". Omverdenen kan, via media, eller ved løpende oppdatering på internett, følge deres minste bevegelser, deres mest prosaiske kommentarer, deres kjærlighetsaffærer eller mangel på sådanne.

Det pussige er at selv om det stort sett er ganske hverdagslige saker, er det ingen ende på interessen.

Jeg snakker selvfølgelig om vårt kongehus.

Overlagt Mossetur

Var Aris Mosse-invitasjon overlagt?

"Å reise til Moss like før et statsbesøk, er å be om avisoverskrifter". Det er det analytiske debattorganet Dagbladet som på denne måten forteller oss hvilke følger man må regne med etter en tur med Østfoldbanen.

Med krass brodd mot det avisa fastslår er "utagerende oppførsel", har man funnet en anonym kilde på det Kongelige Slott som er engstelig for at prinsessens kjærlighetsliv skal overskygge reklame-effekten av kongeparets Japan-besøk.

Det ville jo vært ille. Derfor har Dagbladet selv slått Japan-besøket stort opp på førstesiden, under overskriften: ”Märthas festing får kritikk”. Godt noen klarer å holde fokus på det viktige.

Prosaisk reisemål

Nå er det jo mange av oss som aldri har tenkt på en Mosse-tur som spesielt overskriftsutløsende. Når sannheten skal fram har vi vel i grunnen sett på byen ved Jeløya som et av de mer prosaiske reisemål her i verden, mosselukt og kråker til tross.

Men det var altså før pressen brukte noen kvadratkilometer med papir på å formidle ett og samme bilde fra en trapp i Framveien 2, under overskrifter som "Søvnløs i Moss". En avisoverskrift prinsessen og forfatteren altså har bedt om, skal vi forstå avisa rett.

Nyter sin prince

Reiste Märtha til Moss for å posere med Ari?

På motstående side i samme avis, rett overfor det maktkritiske og flammende oppgjør med utagerende Mosse-reiser, finner vi en helsides reportasje om at bruden i et nær forestående prinsebryllup ikke får røyke under middagen.

Her ligger det an til en serie gode ordspill av type å "nyte sin prince" – med c, slik at dette blir nok en føljetong. Og avisa kan så følge opp med nye bølger av kritiske kommentarartikler, av type: "Å stumpe røyken før man gifter seg, er å be om avisoverskrifter".

Slik har avisene nok en gang sørget for seg selv. Posen med hemningsløs personfokusering er deres, men det er sannelig sekken med kritikk også.

Titterne dummest

Derfor blir også den halvt nedlatende, halvt fascinerte betegnelsen "posør", som alle landets innbyggere har måttet lære seg i det siste, så underlig dobbel.

Det er jo ikke den som poserer som dummer seg ut – det er alle de som glor.

Posøren har tross alt fått til det eneste han ville: Han har budt på seg selv, og gitt folk noe å snakke om. Det finnes for eksempel ganske sikkert mer fornuftige ting å gjøre enn å slenge ullvanter rundt seg i avisredaksjoner, og tro at man får førstesideoppslag av det.

Men det finnes mindre fornuftige ting å gjøre også. Som for eksempel å lage førstesideoppslag av det.

Kongelige posører

Kongehuset er på sett og vis våre eneste statsfinansierte posører. De har ikke bare sin betaling, men også sin berettigelse, ja faktisk hele sin tradisjon og sin utdannelse i dette: Å posere, å ta seg ut, å vise seg fram for verden.

Det er bildet av kongeligheten som gjør den så kongelig. Og så anvendelig. Gårsdagens avis nøyer seg ikke med å berette om festrøyking og overnattingsturer til Østfold. Nei, her er også en side nummer fem om prinsen og prinsessen – og det på en dag da de gjorde ingenting av interesse.

Kronprins-eksempel

Det er forbrukersidene, som omhandler måter å unngå arveavgift på. Under overskriften "Gi arven til samboeren, og unngå arveavgift" har man plassert vår kommende konge og dronning, med ledsagende tekst: "dersom du får 300 000 kroner av dine kommende svigerforeldre for å kjøpe nye klær, slipper du arveavgift". Det er selvfølgelig greit å vite, og jeg håper endelig svigermor hører på.

Men kronprinsens arv er jo liksom noe annet da. Og jeg tror i grunnen ikke det er arveavgiften som er det største problemet ved den. Det måtte heller være at han får Dagbladet med på kjøpet.

Av Anders Heger
Kulturbeitet 27. mars 2001