Terror er en hverdagslig sak

Av Haakon Børde

Har denne hungeren vært sterk nok og har motstanden vært sterk nok, er midlene til å nå målet blitt brutalisert.

Bolivias presidentkandidat Evo Morales (Scanpix/Reuters)

I Bolivia har koka-dyrkeren Evo Morales lansert seg som presidentkandidat med å kreve at kreditorene sletter landets utenlandsgjeld på 4,8 milliarder dollar med disse ord: "Hvis vi tar hensyn til hvordan vi er blitt utplyndret gjennom hele vår historie, først av den spanske koloniseringen og siden av de multinasjonale selskapene, så skylder ikke Bolivia penger, men er tvert imot kreditor".

Hiroshima

Enkelte ganger, nei mange ganger i historien, har terror regjert. Inkvisisjonen er en slik epoke. Tvangsomvendelsen av urbefolkningen i Amerika en annen. Tvangseksporten av mennesker fra Afrika til Amerika en tredje. Holocaust i forrige århundre en fjerde, Rwanda for et tiår siden en femte, og så videre.

Og hundrevis av år før noen av disse terrorregimene bestemte dagens orden og folks livskår, var den religionsdannende korsfestelsen i Midtøsten terror. Og nettopp i dag er det 60 år siden krigsterror rammet Hiroshima uten å diskriminere mellom sivile og militære mål. Hensikten - motivet for dette tilfeldige massemyrderiet - var å avslutte annen verdenskrig så fort som mulig - for å spare amerikanske soldatliv. Og kanskje for å eksperimentere med et nytt og løfterikt våpen.

Krigsutløsende terror

Målt mot de store terrorutbruddene i historien er selv så skrekkelige tragedier som angrepet på tvillingtårnene i New York og Pentagon i Washington og bombene i Madrid, Bali, London og Sharm-el-Sheikh og alle de andre stedene, de er mindre episoder. Deres historiske betydning ligger i at de har vært krigsutløsende - hva enten det heter krig mot terror eller krig mot Afghanistan. At terror mot USA så er misbrukt for å gå til krig mot Irak, finnes det neppe noen annen holdbar forklaring på enn behovet for å sikre oljeforsyninger. All erfaring underbygger påstanden om at terror er en del av den normale virkelighet.

Nok vold. Vi vil ha fred, mente folk i Rio de Janeiro i april. 29 mennesker var meiet ned av politiet (Scanpix/AFP)

Terror-politi

60 prosent av innbyggerne i Rio de Janeiro frykter politikorpset i millionbyen, fortalte Aftenposten forleden. 1.200 personer drepte politiet i denne byen i fjor, de fleste medlemmer av narkobander, men også tilfeldige som befant seg i politiets skuddlinje. For litt over fire måneder siden meiet 11 politifolk ned 29 tilfeldige mennesker utenfor sentrum av Rio. De ønsket å spre frykt og de ville ha den nye sjefen sin avsatt - det skal ha vært motivet for de 11 politifolkene som nå sitter fengslet sammen med 540 kolleger. Ikke så rart kanskje at folk flest ser politiet som en terrorbande.

"Martyr for engelsk terror" - det var skriften på et banner under en gravferd i Gonzaga i den brasilianske delstaten Minas Gerais forleden. Feilen 27-åringen Jean Charles de Menezes gjorde var at han ikke stoppet på London-politiets ordre etter ett vellykt og ett mislykt bombeangrep på trikker og busser i rushtida - politifolkene la ham i gulvet i en tunnelbanevogn og skjøt ham åtte ganger i hodet.

Folkevandring

En enslig rose på kisten til Jean Charles de Menezes, en siste hilsen fra moren (Scanpix/AFP)

En god del andre unge i Gonzaga har gjort som den 27 år gamle elektrikeren Jean Charles de Menezes - de har søkt til utlandet for å få arbeid, bort fra fattigdommen og arbeidsløsheten i Minas Gerais. Det snakkes om en folkevandring av latin-amerikanere, afrikanere og asiater på leting etter et økonomisk fullverdig liv. Mange ser på den skjeve fordeling av godene i Brasil og ubalansen i verdenshandelen som en form for terrorisme. Da er det snakk om en strukturell terrorisme som verdens eliteland ikke er interessert i å gjøre noe med fordi de tjerner på den.

I så fall rammes brasilianere og andre latin-amerikanere dobbelt opp. Haitiere for eksempel. I Port-au-Prince blir mellom seks og ti mennesker kidnappet - hver dag! De fleste kommer helskinnet fra det så sant pårørende i dette fattigste landet i Latin-Amerika betaler løsepenger. Men kulturredaktøren i avisa Le Matin, Jacques Roche, ble funnet med armene brukket og drepende skuddsår fire dager etter at han var bortført.

Grådighet

Av de 865 menneskene som ble brakt til Saint Joseph-hospitalet i Port-au-Prince med skuddsår det siste halvåret, var 3/4 kvinner og barn. Den er tilfeldig og hverdagslig, volden i Haiti. Denne terroren har en god del med fattigdom å gjøre. Men den har også en god del å gjøre med kynisme og grådighet som er forutsetninger for plyndring. Folk egger til vold og beriker seg på den måten.

Usikkerheten og den politiske ustabiliteten i Haiti gjør at nivået på kriminalitet og terror holder seg høyt. Disse kreftene ønsker å forlenge den kaotiske situasjonen - fordi den tjener deres interesser. Grådighetskultur får andre og mer dramatiske konsekvenser enn i mer utviklede samfunn.

Gjenger herjer i slummen i Port-au-Prince, noen med støtte fra tilhengerne av den avsatte presidenten Jean-Bertrand Aristide, andre med støtte fra Aristides motstandere og fra deler av den økonomiske eliten, narkotika-langere og andre mafia-liknende forbryter-organisasjoner. Hvilket anarkistisk samrøre av politiske og profittbegjærlige motiver, som de drøye 7.000 FN-soldatene der ikke har greid å utrydde! Den inter-amerikanske kommisjon for menneskerettigheter har sjelden sett en så hurtig forverring av forholdene folk lever under som i Haiti, heter det i en rapport.

Narkotika

Også i Nuevo Laredo i Mexico med 330 000 innbyggere tett oppunder grensa til USA, er volden hverdagslig. Det siste kan ha vært oppgjøret mellom narkotika-gjenger forleden - en kamp 30 angripere utkjempet mot seks personer i et hus med panservernraketter, håndgranater og maskingevær fra begge sider så folk i nabolaget stupte inn under sengene sine.

Over 100 mennesker er drept i Nuevo Laredo - til nå i år. Konkurransen om smuglerrutene til kokain- og heroin-markedet i USA er skarp langs store deler av denne lange grensa. Det forklarer terroren der langt på vei.

En annen grenseby heter Ciudad Juarez. De siste tolv åra er 29 kvinner myrdet der i gjennomsnitt pr. år - summen av myrdede kvinner og jenter er 350 - hyppigheten av kvinnedrap øker i denne millionbyen, sier Amnesty International i Mexico. Hvilket sykt motiv som driver noen til å myrde - tilsynelatende systematisk - gjennom tolv år, er det umulig å gjette seg til.

Institusjonalisert terror

Terror og motterror har drevet tre millioner av Colombias 45 millioner innbyggere på flukt i eget land i tillegg til en god del hundretusen i nabolandene Panama, Ecuador, Peru, Venezuela og Brasil. Det er produktet av krig mellom gerilja-hærer, regjeringshær, militsgrupper og kokainbander i mer enn 40 år.

Den idealismen som måtte ha vært motivet for opprøret for 40 år siden, er blitt borte i geriljahærenes selvdefinerte behov for å overleve. Fra å innkreve skatt av kokainbaronene i bytte for sikkerhet, er geriljahærene blitt en integrert del av kokainindustrien etter oppskriften: Kokain ut til markedene i USA og Europa, våpen inn så geriljaen kan forsvare sin egen eksistens.

Derfor er meldingene nesten daglige: Om 14 politisoldater drept i et geriljabakhold, om et tjuetall bønder drept langs en kokainsmuglerrute, om dusinvis av geriljasoldater drept i trefning med regjeringshæren. Trefningene og overgrepene skjer for det meste på uveisomme steder der få eller ingen uavhengige vitner er til stede. Partenes ladde framstillinger er grunnlaget for kunnskap om hva som foregår.

Det som trolig viser at colombianerne ser situasjonen som fienden, er meningsmålinger som gir president Alvaro Uribe oppslutning på 80 prosent - han har i sine tre regjeringsår stått i spissen for en knallhard krigslinje mot geriljahærene og har altså tjent på det. Men heller ikke Uribes regime har greid å knekke geriljaen, og fra den kanten blir det gjerne sagt at så lenge det er noen millioner jordløse og arbeidsløse colombianere, vil det være rekrutter nok til å holde liv i geriljaen.

Afghanistan og Irak

Så kan vi myse over følgende spørsmål: Når store militære styrker fra land i den privilegerte delen av verden, invaderer og okkuperer land i den tredje verden i den påståtte hensikt å bygge demokrati der og respekt for menneskerettigheter, - hva kan grunnen være til at det blir flere og flere ofre for terror nettopp i Afghanistan og Irak?