Valgboikott styrker Chavez

Kommentar av utenriksmedarbeider Haakon Børde

- Partilederne som er sammen med meg her, sa lederen for Venezuelas nest største parti i Caracas forleden, har besluttet enstemmig å trekke seg fra kongressvalget søndag. Lederne for Accion Democratica, COPEI og Proyecto Venezuela med 36 av de 165 plassene i Kongressen er overbevist om at valget vil være rigget til fordel for presidenten.

Venezuelas president Hugo Chavez er optimist foran helgens valg., (Foto: Andrew Alvarez/AFP/Scanpix)

Henry Ramos Allups parti Accion Democratica styrte Venezuela sammen med det kristelig-demokratiske COPEI gjennom de fleste etterkrigsår til den tidligere fallskjermsoldaten Hugo Chavez vant presidentvalget i 1998 i spissen for nyskapningen Bevegelsen for den femte republikk.

Chavez hadde prøvd seg på statskupp i 1992 - staten var gjennomkorrupt, var begrunnelsen hans. Året etter ble presidenten fra Accion Democratica, Carlos Andres Perez, avsatt ved riksrett og dømt for korrupsjon.

Korrupsjon og fordeling

Samtidig var Chavez' retorikk en serie løfter om tiltak for å løfte 80 prosent av Venezuelas 23 millioner innbyggere ut av strukturbestemt fattigdom det stein rike oljelandet ikke hadde interessert seg for under det gamle regimet.

Denne kombinasjonen - kamp mot korrupsjon og ny fordelingspolitikk - slo an i slumbyene. Der trodde folk på den, og det gjør de fremdeles. Siden 1998 har Chavez vunnet en folkeavstemning om ny grunnlov, nytt presidentvalg etter den nye grunnloven og en folkeavstemning i fjor høst etter krav fra opposisjonen om sin egen stilling. Hver gang har Organisasjonen av Amerikanske Stater overvåket valget, hver gang har den ikke funnet grunn til å reise innvendinger.

Støttespillere til presidenten protesterer mot at opposisjonen vil boikotte valget. (Foto: Andrew Alvarez/AFP/Scanpix)

- Utsett valg

- Det finnes ikke tillit til valgprosessen, sier kristeligdemokratenes leder Cesar Perez Vivas, derfor vil vi ha valget utsatt til første kvartal neste år.

Denne politiske opposisjonen har ikke greid å opptre som en samlet blokk mot de særdeles godt organiserte politiske kreftene bak Hugo Chavez' regime. Partiene er uten felles ledelse og har ingen saker som kan måle seg i velgerappell med regimets retorikk som lover fattigfolket en bedre framtid. Opposisjonen graver sin egen grav.

En busspassasjer ser på mens et medlem av opposisjonen skriver hva han mener om valget. (Foto: Juan Carlos Hernandez/AP/Scanpix)

I april 2002 støttet opposisjonen et mislykt militærkupp mot Chavez, og i desember samme år en generalstreik som lammet gullkalven i Venezuela, oljeindustrien. Opposisjonspartiene beskylder Chavez-regimet for å undergrave demokratiet gjennom sin kontroll over rettsapparatet og valgprosessen.

Fattigfolket har opposisjonen ikke kunnet vinne med denne utenomparlamentariske og demokratisk tvilsomme politikken. Det gjorde større inntrykk på millionene i slummen at en stor del av statens oljeinntekter ble satt av til et eget petroleumsfond som skal finansiere alt fra omfordelling av jord til helse og utdanning.

Slike elementer er noe av bakgrunnen for at valget søndag kan sikre Chavez-regimet 2/3 flertall i kongressen, tilstrekkelig til å gjøre Chavez-grunnloven enda mer Chavez-vennlig.