- Pass dine egne saker

Av Haakon Børde

Under toppmøtet i Argentina forleden mente president George W. Bush, kanskje som en høflighet overfor verten Nestor Kirchner, at det måtte være vanskelig å være vert for toppmøtet, og kanskje "spesielt å være vert for meg", som han ordla seg på en pressekonferanse.

Høflighet var hans selvpålagte dyd under toppmøtet.

Før det begynte, ville pressen vite hvordan den amerikanske presidenten ville forholde seg til presidenten i Venezuela, Hugo Chavez, som gjentatte ganger har kalt Bush både imperialist og terrorist:

- Jeg vil opptre på en høflig måte, lovte Bush.

Tema: Frihandel

Et "katastrofalt besøk", var New York Times' karakteristikk av reisen som Bush foretok til Argentina, Brasil og Panama.

Opprørspoliti mot demonstranter i Mar del Plata under toppmøtet. Foto: Martin Bernetti, AFP

Venezuela er kategorisk imot et kontinentomspennende frihandelsområde fordi det vil være underlagt USAs økonomiske lederskap og dominans.

Hugo Chavez har fått følge av Luis Inacio Lula da Silva i Brasil, Nestor Kirchner i Argentina, Tabaro Vasquez i Uruguay og Nicanor Duarte Frutos i Paraguay, som alle vil prioritere sitt Mercosur, et felles marked de fire landene er i ferd med å utvikle.

Bush: Flertall av land for

Etter det "katastrofale besøket" hevdet Bush at flertallet av latinamerikanske land er for frihandelsområdet: - 29 av 34 land ønsker det, sa han i Panama på vei hjem.

Når USA likevel ikke får aksept for ett frihandelsområde fra Alaska til Ildlandet, er bilaterale avtaler den nest beste opsjonen. Slike avtaler kan være nært forestående mellom Panama og resten av Mellom-Amerika og USA.

En bilateral avtale har regulert frihandel mellom Mexico og USA i 11 år. Traktaten om frihandel (TLC = Tratado de Libre Comercio) ble gjort gjeldende 1. januar 1994.

Samme dag gjorde den maya-indianske befolkningen i Mexicos sørligste delstat Chiapas opprør under ledelse av en hær som hadde tatt navn etter den mexikanske revolusjonshelten Emilio Zapato fra begynnelsen av det 20. århundret.

Zapatistene erklærte republikken Mexico krig og okkuperte områder av delstaten. De behersker deler av Chiapas fremdeles.

Chavez: Impertiets valp

- Hvor trist er det ikke å se at det meksikanske folkets president lar seg synke ned til å bli imperiets valp.

Den argentinske fotball-legenden Diego Armando Maradona taler på "folkets toppmøte". Foto: Juan Mabromata, AFP

Det var bredsiden fra Venezuela-president Hugo Chavez mot Vicente Fox etter at alle presidentene var reist hjem for å slikke sine sår eller feire sine seire.

Mexicos svar - så langt - har vært å innkalle Venezuelas ambassadør for å få en offisiell forklaring på utskjellingen.

Fidel Castro i kulissene

Den eneste amerikanske presidenten som ikke var invitert til toppmøtet i Mar del Plata, heter Fidel Castro, en nær venn og alliert av Hugo Chavez.

Den kubanske modellen er det stikk motsatte av frihandel. Mens parabolantenner og mobiltelefoner sender spitord mellom presidenter med lydens hastighet, har kubanerne strammet inn på det beskjedne omfanget privat produksjon og fritt marked har fått i den karibiske kommuniststaten.

Samtidig oppnår Cuba det største flertallet noen sinne i FNs generalforsamling mot USAs økonomiske blokade av Castros rike; 182 nei, fire ja og en avholdende.

Kamp mot fattigdom

Toppmøtet i Mar del Plata hadde ett mål: Å skape arbeid for å bekjempe fattigdommen og styrke demokratiet, som mottoet for møtet mellom 34 statsledere og regjeringssjefer var.

Det trengs: 220 millioner av Latin-Amerikas 512 millikoner mennesker blir regnet som fattige. 96 millioner overlever så vidt på mindre enn en dollar dagen.

Landene som motsatte seg USAs frihandelskonsept i Mar del Plata, er nok et mindretall av stater på den vestlige halvkule.

Men mellom seg har Venezuela, Brasil, Argentina, Uruguay og Paraguay over en kvart milliard innbyggere, rundt halvparten av folketallet i Latin-Amerika.

Det fjerde amerikanske toppmøtet greide ikke å utforme en felles økonomisk politikk for hele det veldige og rike amerikanske kontinentet med den skrikende ulikheten i fordelingen av økonomiske goder.

Det blir ikke mulig så lenge presidenten i USA heter George W. Bush. Men det blir neppe mulig etter det heller.

NOBELPRISVINNER I DEMONSTRASJONSTOG: Vinner av Nobels fredspris Adolfo Perez Esquivel (i hvitt i midten) og medlemmer av organisasjonen "Madres de Plaza de Mayo" leder an i protesttoget. (Foto: Daniel Garcia / AFP / Scanpix)