- Dansker ikke velkomne

Av Haakon Børde

- Danish people not welcome here! - Dansker er ikke velkomne, forkynner plakaten hos pengeveksleren i Saladdin-gata over et Dannebrog med et digert svart kryss.

Jeg ruslet inn for noen dager siden, og uten å røpe at jeg er norsk, lurte jeg på hva kursen var og fikk vite at den var 468 shekel for 100 dollar, bedre enn de 425 jeg ville ha fått på hotellet.

Dette var en februardag i 2006. Det var i september 2005 Jyllands-Posten trykket karikaturene av profeten Muhammed.

Med mine 468 shekel takker jeg pengeveksleren - litt kry fordi han ikke vil vite om jeg har rett til å veksle, halvt dansk som jeg er - og fortsetter min vei til gamlebyen i Jerusalem der flertallet er muslimsk og der kristne og jøder og muslimer lever tett sammen på et lite område som rommer noen av helligdommene som vekker størst inderlighet hos alle sammen.

Hvordan det ble bråk

Her er jo noe av det rare med denne historien. Jyllands-Posten offentliggjorde tegningene i september i fjor. Først i januar i år ble det bråk.

Det var fordi en 28 år gammel libanesiskfødt danske ikke ville gi seg. Ahmed Akkari kom ingen vei i dansk øvrighet med de 17 000 protestunderskriftene han og hans "Europeiske komité for å ære profeten" hadde samlet inn.

Dansk-libaneseren Ahmed Akkari fikk fullt gjennomslag for sin protest hos arabiske politikere. (Arkivfoto: John McConnico/ AP/ Scanpix)

Den danske statsministerens kontor svarte ikke en gang på henvendelsen. Heller ikke kulturministeren eller redaktøren av Jyllands-Posten ville ta affære etter møter med Ahmed Akkari.

Med hvitebok til Mekka

Da satte han og hans folk sammen det vi kan kalle en hvitbok på 43 sider med karikaturene fra Jyllands-Posten.

De reiste til Kairo med materialet sitt, og Fru Fortuna vinket dem inn til stormuftien i Kairo, Muhammad Sayid Tantawy, Egypts utenriksminister Ahmed Aboul Gheit og generalsekretæren i Den arabiske liga, Amr Moussa. Utenriksministeren tok med seg hvitboka til Mekka og lederne fra 57 muslimske land som hadde møte der.

Det var i desember. Tegningene i den ukjente avisa fanget de muslimske politikernes interesse. De lot sluttkommunikeet sitt gi uttrykk for bekymring over at ytringsfrihet blir brukt som påskudd til å håne religioner.

Full storm av flau bris

Nå tok det ikke lang tid før en flau bris ble til full storm.

Vestlig presse registrerte knapt dette. Grunnen kan saktens være at vantro ikke slipper inn i Mekka, den hellige byen profeten virket i for 1400 år siden.

Men grunnen kan også være at heller ikke journalister alltid fanger opp det som ligger utenfor deres nære virkelighet, utenfor deres forestillingsverden. Muslimsk følsomhet ligger nok langt, langt utenfor, og blasfemi også.

Tsunami av raseri

Men snøballen var begynt å rulle i den arabiske ørkensanden, om man tillater det absurde bildet.

Karikaturene uløste et raseri som også rammet norske ambassader, som her i Teheran. (Arkivfoto: Vahid Salemi/ AP/ Scanpix)

For oss er det jo ikke mer absurd enn det som skjedde i land etter land ettersom de ble rammet av en tsunami av raseri. Med sanksjon fra den politiske ledelsen, med den politiske ledelsens oppfordring til boikott av danske varer, var veien ikke lang til brannbomber mot Danmarks ambassader - og Norges, da det viste seg at en avis ingen hadde hørt om, også trykket karikaturene, tre måneder etter deres debut i Jyllands-Posten.

I Øst-Jerusalem høres bønneropene fra minaretene. Der høres klokkene fra kirkene. Der ses menneskene som putter sine små bønnelapper i sprekkene i muren som er det som er igjen av jødenes tempel. Og der ses israelske politisoldater med ryggsekk og maskinpistol og kølle på patrulje gjennom smugene.

- Be om unnskyldning!

Og der, dypt inne i labyrinten, nærmet jeg meg en mann på min egen alder omtrent, som satt utenfor butikken sin i smuget.

- Hvor er du fra? ville han vite med sin buldrende røst - alt imens øynene hans for fra høyre til venstre på leting etter flere mulige kunder.

- Norway, svarte jeg, for jeg er et høflig menneske som svarer sannferdig på spørsmål.

- Å, buldret han, nordmann? Dere liker vi ikke. Dere har krenket oss. Dere har hånet profeten. Hvorfor hater dere oss? Hvorfor hater hele Vesten oss? Hvis vi hadde sagt "forpulte Kristus" - ja, han sa det, fucking Christ:

- Hvis vi hadde sagt det, hva hadde dere ment og gjort da? Vi vil ha en unnskyldning, forlangte han.

- Vi vil at regjeringen deres ber om unnskyldning for denne uhyrligheten, forlangte han.

Dumheter

Litt spakt, overveldet av taleflommen, prøvde jeg å si til mannen at regjeringen ikke redigerer avisene hos oss.

Regjeringen kan ikke fortelle avisene hva de har å skrive og hva de har å la være å skrive og hva de har å vise av bilder og ikke vise. Hvis avisene gjør dumheter - og jeg sa at jeg synes det var dumt at Magazinet trykket karikaturene uten annen synlig grunn enn å provosere - så er det avisene som gjør dumheten, ikke regjeringa.

- Men vi skal ikke drepe deg

- We don't like you but we won't kill you, sluttet min nye venn i smuget i gamlebyen i Jerusalem.

- Vi liker dere ikke, men vi skal ikke drepe dere.

Eller var det meg han ikke likte, og ikke ville drepe?

- Så bra!

Jeg gikk til nærmeste frisør der en ung mann satte et nytt barberblad i en holder og fjernet de fattige hårstråene mine fra tinninger og ører.

Og den eldre mannen fikk rett. Jeg overlevde hårklippen.

Antisemittisme

En avis her i Jerusalem tar arabiske muslimer i skole på en ganske så besk måte. Jerusalem Post brukte en hel side forleden for enda en gang å minne om hva jødene er utsatt for av ondsinnethet i arabiske aviser.

Jyllands-Postens karikaturer av Muhammed skapte internasjonal historie. (Illustrasjonsfoto: John McConnico/ AP/ Scanpix)

En av karikaturene heter "sionisme" og sto i avisa A-Dustur i Jordan 29. august 1989: Et kjempemessig hakekors som fundament for den jødiske sjuarmede lysestaken.

Eller fire tegninger av Ariel Sharon i Daily Star i Libanon 3. april 2002: Han er seg selv på den første, men en blyant forandrer ham til Adolf Hitler med riktig frisyre og hakekors i jakkeslaget på den fjerde tegningen.

"Den sionistiske slangen" heter en tegning i Bahrain-avisa Akhbar al Halige 28. desember 1991: Der er slangen formet som den jødiske stjernen - hodet skal til å drepe fredsduen i midten.

Ingen positive karikaturer

I alt ni tegninger av denne typen, og den ledsagende teksten vil understreke alvoret når den hevder at arabiske regimer eier eller kontrollerer avisene.

Ingen positive karikaturer om Israel, kommenterer avisa - verken i tida rundt Camp David-forhandlingene, Oslo-avtalen, fredsavtalen mellom Jordan og Israel eller den israelske tilbaketrekkingen fra Gaza.

Det er ikke så mange arabiske ambassader israelske demonstranter kunne tenne på i dette landet.

Helsiden i Jerusalem Post vil kanskje si at jødene i Israel er så vant til antisemittiske angrep at de ikke hisser seg opp lenger, forvisset som de også er om sin militære overlegenhet.

Tolv gullmynter

Karrikatur-sirkuset ruller videre.

Nå er det en av Irans største aviser, Hamshahri heter den med tett forbindelse til presteskapet i Iran, denne avisa er det som arrangerer internasjonal konkurranse om beste karikatur med emne fra det tyske folkemordet mot jødene under annen verdenskrig.

Det skal kåres tolv vinnere, hver av dem vil få en gullmynt som premie.

Hensikten er ikke, sier Davood Kazemi som organiserer den iranske konkurransen i smakløshet, hensikten er ikke å hevne karikaturene av profeten.

Det iranerne ønsker å vise, sier han, er at friheten er begrenset i vest - begrenset til å håne profeten, men ikke gi rom til å karikere "myten" om Holocaust som landets president Mahmoud Ahmedinejad har kalt folkemordet mot jødene.

- Jøder er best på jødehat

- Vi skal vise verden at det er vi som kan lage de beste, skarpeste, mest krenkende jødehatende karikaturer som noen gang er offentliggjort.

Mohammadreza Zaeri, en geistlig som er redaktør for populæravisen Hamshari, har utlyst en konkurranse om den beste Holocaust-karikaturen. (Arkivfoto: Raheb Homavandi/ Reuters/ Scanpix)

Den som har skrevet dette på websiden sin, heter Amital Sandy. Han er en 29 år gammel jødisk karikaturtegner i Tel Aviv, som nå lanserer Den israelske antisemittiske karikaturkonkurransen.

Hensikten hans er å utfordre bigotteri med humor, har han sagt - og ingen iraner kan slå oss på hjemmebane. Sandy skal allerede ha fått inn de første tegningene. Det er langt modigere å karikere seg selv enn andre, mener 29-åringen.

Til 5. mars tar Sandy imot bidrag - til ut i mai er den iranske konkurransen åpen.

Redaktørene i Jyllands-Posten og Magazinet har neppe ant hva de dro i gang. Det har vært alvorlig nok - menneskeliv har gått tapt i de voldsomme islamske raseriutbruddene.

Det er å håpe at den israelske selvironien kan stagge dem som utnytter profet-karikaturene til egen maktutfoldelse.