Striden om Latin-Amerika

Av Haakon Børde

Liberia er et lite land med et folketall på rundt 3,5 millioner. Forholdet til USA er spesielt ettersom den politisk dominerende folkegruppa er det mindretallet som er etterkommere etter frigitte slaver fra USA.

De grunnla republikken i 1847 og ga den et styresett etter mønster fra USA. Også flagget er amerikansk-inspirert: Seks røde og fem hvite horisontale striper og en hvit stjerne på blå bunn i øverste venstre hjørne.

Trolig har det gledet liberianerne å bli gjort stas på av de to mest framtredende kvinnene i USA.

USAs utenriksminister og førstedame var tilstede da Liberias første kvinnelige president ble tatt i ed. Foto: Scanpix/AFP.

Mindre stats på naboer

Til presidentinnsettelsen i Bolivia 22. januar reiser assisterende utenriksminister for den vestlige hemisfære, Tom Shannon.

Han er sikkert en utmerket mann som ønsker dialog med den valgte presidenten "for å forstå bedre hvordan vi kan fortsette framover ... med den ekstremt positive ... forbindelse vi har hatt historisk sett", som Shannon ordla seg overfor journalister forleden.

Evo Morales: - Jeg tilgir

Også bolivianernes kommende president, Evo Morales, har snakket om denne forbindelsen. Det gjorde han i Pretoria i Sør-Afrika der han møtte president Thabo Mbeki og la vekt på møtet mellom det sør-afrikanske og det bolivianske folk som "et møte mellom mennesker som historisk sett er blitt diskriminert":

- Enhver dialog som har som mål å stoppe diskriminering og fattigdom, er velkommen, sa Evo Morales på pressekonferanse i Pretoria. Og:

- Jeg tilgir Det hvite hus for alle ydmykelser og beskyldninger, sa Evo Morales.

Sosialist og cocadyrker

Evo Morales er ikke den flinkeste gutten i den amerikanske klassen. Her er noen punkter fra hans synderegister:

* Fidel Castro var den første statssjefen han besøkte etter valgseieren.

* Hugo Chavez var den andre statssjefen han besøkte etter valgseieren.

* Han ville gjerne ha besøkt USA "hvis jeg var blitt invitert".

* Han var coca-bonde før han ble leder av coca-dyrkernes laug.

* Han vil sette en stopper for utrydding av coca-planten i Bolivia.

* Han vil nasjonalisere gassindustrien, sa han i valgkampen.

Evo Morales er valgt til president i Bolivia, men er ikke populær i USA. Foto: Scanpix/Reuters.

Det er ikke godt å vite hvilke fullmakter Tom Shannon har med seg til høytideligheten i La Paz. Men siden tidligere bolivianske regimer har samarbeidet med amerikanerne om å utrydde coca-planten, vil han gjerne reise hjem til Washington med et boliviansk løfte om å fortsette dette programmet.

Coca-planten er råvaren som kan rafineres til kokain ved tilsetting av kjemikalier. Men den er også et medikament indianerne i Andes har brukt siden tidenes morgen.

Indiansk opprører

46-åringen Evo Morales er den første indianeren som blir president i Bolivia der folkeflertallet er indiansk.

Men han er mer: Han sto fremst på barrikadene på vårparten da en folkeoppstand tvang forgjengeren, Carlos Mesa, til å gå av.

Mesa hadde skjerpet skatter og royalties for de utenlandske selskapene som tar ut naturgass i Bolivia, men ikke nok: Opprørerne under Morales' ledelse krevde nasjonalisering av gasskildene. Gassrikdommen skal komme folket til gode, var omkvedet.

Slik sosialistisk politikk kan være vanskelig å gjennomføre, ikke bare fordi USA antyder at det i så fall kan spøke for økonomisk hjelp til Bolivia, det fattigste landet i Sør-Amerika.

Indianer og hvit i strid

Det kan være farlig også fordi landets tradisjonelle politiske og økonomiske elite lever i den gassrike provinsen Santa Cruz sørøst i landet.

Denne europeisk-ættede eliten motsetter seg nasjonalisering og krever mer indre selvstyre. Det skal ikke mye fantasi til for å forestille seg at denne eliten får mektige støttespillere i utlandet hvis flertallskravet om å nasjonalisere gasskilder eller utenlandske selskaper blir gjennomført.

Hugo Chavez, presidenten i Venezuela, er sikker på at USAs ambassade i Bolivia allerede har begynt å konspirere mot Evo Morales:

- Jeg er også sikker på at USAs militære ... prøver å finne kuppmakere mot Evo Morales.

- Hvis noen våger seg på noe mot Evo Morales, vil Venezuela støtte Bolivias legitime regjering, sa Chavez for noen dager siden i en tale til militære offiserer.

Venezuelas president er heller ikke populær i USA. Foto: Scanpix/Reuters.

Bakom spøker Chavez

USA har lenge beskyldt Hugo Chavez, sosialistisk president i det oljerike Venezuela, for å "destabilisere Latin-Amerika". Inntekter av rådyr olje blir brukt på helse- og skoleprosjekter i venezuleanske fattigstrøk.

Chavez' Venezuela leverer 90 000 fat olje pr. dag til Cuba som betaler med 20 000 leger i arbeid i Venezuela.

Venezuela selger subsidiert olje til fattige i USA samtidig som det leverer 15 prosent av USAs oljeimport til verdensmarkedets priser.

Perus president, Alejandro Toledo, indianer som Evo Morales, låner ord fra Washington og beskylder også Hugo Chavez for å destabilisere Latin-Amerika.

Årsak: Chavez gir åpen støtte til presidentkandidat Ollanta Humala i Peru, nasjonalist og tidligere kuppmaker (som Chavez selv).

Internasjonal våpenhandel

Uoverensstemmelsene rundt venstredreiningen i Venezuela og andre latin-amerikanske land er også en internasjonal strid:

* Venezuela har kjøpt 100.000 geværer og helikoptre av Russland.

* Venezuela har avtalt å kjøpe 10 C-295 transportfly, to CN-235 overvåkingsfly og åtte petruljefartøyer for 14 milliarder kroner i Spania.

* Venezuela har avtalt å kjøpe et ukjent antall militærfly av Brasil.

Denne opprustningen begrunner Hugo Chavez med behovet for å styrke grenseforsvaret, ikke minst langs grensa mot Colombia der borgerkrigen har forårsaket en rekke væpnede episoder og der colombianske geriljaenheter og regjeringshærens avdelinger opererer fritt.

- Nei, sier USA

USA vil hindre våpensalget til Venezuela av frykt for at våpnene kan havne hos Hugo Chavez politiske åndsfrender, venstregeriljaen FARC og ELN.

Ettersom både den spanske våpensmia EADS-CASA og den brasilianske Embraer som har kontraktene med Venezuela, bruker amerikansk teknologi, gjør amerikansk lovgivning det mulig å nekte Spania og Brasil eksportlisenser.

Både Spania og Venezuela prøver å gi inntrykk av at den amerikanske lissens-vegringen ikke betyr så mye. Får vi ikke lisens, sier EADS-CASA, bruker vi annen teknologi enn den amerikanske.

- Får konsernene i Spania og Brasil ikke amerikansk lisens, kjøper vi det vi trenger i Kina, lover Hugo Chavez og skjerper på den måten striden med USA.

Strid om ord blir strid om våpen

Det som til nå har vært en ordstrid mellom på den ene siden Hugo Chavez og dem han inspirerer med sin sosialisme, og på den andre siden USA, er i ferd med å blusse opp slik at krigsfly og krigsskip blir stridens eple.

Da er ikke uoverensstemmelsen bare mellom latin-amerikanske land og USA, men også mellom USA og et europeisk land.