14. Bakhtin og ordenes flertydighet

SE OGSÅ:

Bakhtin, Mikhail

– Ja, det tror jeg, sier Jostein Børtnes.

- Bakhtin prøver å se en linje i europeisk romandiktning som fører frem til den polyfone romanen. I denne linjen ser han Dostojevskij som det foreløpige høydepunkt – i motsetning til den linjen som Tolstoj representerer.

Polyfoni - en arbeidsmetafor

Det ligger mange verdifulle innsikter i Bakhtins tenkning om den polyfone romanen, men jeg tror man skal være forsiktig med å generalisere for mye. Hos Bakhtin er polyfoni en arbeidsmetafor, en metafor han har overtatt fra musikken.

Bakhtin er opptatt av språkets iboende flertydighet, dette at ordene har en historie som gjør at de er flertydige. Når vi bruker språket, så bruker vi det egentlig alle på forskjellige måter. Jeg kan aldri være helt sikker på om vi mener akkurat det samme.

Ordene har en iboende heterogenitet eller forskjellighet. Vi gjenfinner noe av den samme tanken hos Derrida, i hans begrep om la différance.

Ikke-identitet

Dette med ikke-identitet er et viktig aspekt ved Bakhtins teorier. Jeg synes det stadig blir tydeligere at Bakhtin tilhører en retning innenfor modernismen som ble undertrykt av den seirende totalitære modernismen, men som dukket opp igjen i 90-årene som postmodernisme.

Der er det veldig mange interessante sammenhenger som ikke helt er utforsket. En tenker som Lyotard vil for eksempel koble 1990-årenes postmodernisme sammen med moderniteten.

Den dialogiske tenkemåten

Det som vi i dag kaller den dialogiske tenkemåten, ligger i kim allerede på begynnelsen av 1900-tallet, i tysk tenkning og hos Bakhtin.

Denne tenkemåten fikk en ny oppblomstring i 1990-årene etter at de store totalitære ideologiene var falt sammen, og man gjenoppdaget verdien av noe som i Vesten også var blitt fortrengt fordi det var tysk. Så kom det inn bakveien med Bakhtin.

Jeg tenker her på ny-kantiansk filosofi, representert ved Hermann Cohen og Ernst Cassirer, og på ”dialogikere” som Buber og Rosenzweig. Det er den tradisjon danske K.E. Løgstrup og norske Hans Skjervheim har holdt levende.

I Vesten tok det tid før disse sammenhengene ble synlige, fordi Bakhtins tanker i begynnelsen ble formidlet innenfor en marxistisk og freudiansk litteraturvitenskap.

Dialogisitetens betydning for Bakhtin ble f. eks. undertrykt av Julia Kristeva i hennes introduksjon til den franske oversettelsen av Dostojevskij-boken, hvor hun i stedet for levende dialog innfører et abstrakt begrep om ”intertekstualitet”.