– Hva går formalistens teorier om det litterære språket ut på?
– Vi finner det kanskje tydeligst uttrykt hos den sentrale formalisten Viktor Sjklovskij (1893–1984), som i årene fram mot første verdenskrig holdt en rekke forelesninger som vakte en enorm oppsikt og som siden ble publisert.
Publisert 16.04.2002 13:27.
De meste kjente av hans artikler er ”Gjenoppvekkelsen av ordet” (1914) og ”Kunsten som grep” (1916). Sjklovskij er først og fremst opptatt av hvordan ordene i dagligspråket automatiseres.
Vi bruker ordene uten å tenke over hva de betyr; vi bruker dem som en slags merkelapper, som om de var identiske med de gjenstandene vi snakker om.
Å gjenoppvekke ordet
Dikterne bruker språket på en slik måte at betydningen ikke lenger oppfattes automatisk. Leseren eller tilhøreren må tenke seg om for å forstå hva det er som menes. Da får språket tilbake sitt egenliv – det var det Sjklovskij mente med tittelen ”gjenoppvekkelsen av ordet”, at ordet gjenoppstår i sin opprinnelige friskhet.
Dette skjer gjennom et bestemt kunstgrep, mente Sjklovskij, et kunstgrep som han kalte underliggjøring eller fremmedgjøring. Bertolt Brecht overtok senere ideen og ga den det tyske navnet ”Verfremdung” – et grep han selv brukte aktivt i sine teaterstykker.
Underliggjøring
Underliggjøringen inntreffer når man tar et ord ut av dets tilvante sammenheng, og setter det over i en ny sammenheng – da blir vi tvunget til å løfte øyebrynene og lure på hva ordet skal bety. Formalistene sa at underliggjøringen medfører at ”språket blir følbart på nytt”.
I dagligtalen er vi som oftest bare opptatt av å få frem det vi snakker om, budskapet. Mens diktningen er opptatt av å få fram uttrykkets betydning i seg selv. Sjklovskij gir eksempler på underliggjørende ordbruk, men de er ikke så lette å sitere fordi de er knyttet til det russiske språket.