3. Hjelp fra lingvistikken: Saussure

- Dermed fikk man en fruktbar kombinasjon av litteraturstudiet og den nye fremvoksende lingvistikken, sier Jostein Børtnes.

I Russland hadde man en veldig interessant lingvistikk som hadde utviklet seg på slutten av 1800-tallet og begynnelsen av 1900-tallet, og som har mange likhetspunkter med den lingvistikken som vi kjenner fra Ferdinand de Saussure.

Skiller språket som system og ytring

En russisk Saussure-elev, Sergej Kartsevskij, som hadde gått på hans forelesninger i Geneve, vendte i 1918 hjem og gjorde medlemmene av lingvist-kretsen i Moskva kjent med Saussures teorier.

To av Saussures ideer har særlig betydning for formalistene. Den ene var motsetningen mellom langue og parole, mellom språket som system og språket som ytring.

Det andre er den fundamentale innsikten i at et tegns betydning ikke ligger utenfor tegnet, i referansen, men i tegnet.

Bygger på Augustin

Saussure gjeninnførte med sin tegnteori egentlig en veldig gammel definisjon av tegnet, som sier at tegnet har to sider: Den ene kalles utrykksiden, den andre kalles innholdssiden – men de to henger sammen som sidene av et ark, de lar seg ikke adskille.

Tegn heter på latin signum. Augustin kalte uttrykkssiden for signans og innholdssiden for signatum. Denne todelingen ble trukket fram igjen i Saussures lingvistikk og ble videreført i litteraturvitenskapen gjennom strukturalismen og semiotikken på 1960- og 70-tallet.