15. Propp og eventyret

- Propp analyserte dem med henblikk på handlingsgang og persongalleri. Han fant ut at på et abstrakt nivå kunne disse eventyrene reduseres til langt enklere og færre mønstre enn eventyrforskerne tidligere hadde operert med.

Han studerte karakterenes funksjoner innenfor et handlingsmønster, og kom frem til et begrenset antall matriser som eventyrene var variasjoner over.

Modellen stivnet til en kjøttkvern

I 1970-årene i Paris fikk man, blant annet med Greimas aktant-modell, en ytterligere skjematisering av Propps modeller.

Skjematiseringene og abstraksjonene av narrative handlingsmønstre og persongallerier som strukturalismen gjennomfører, førte til slutt til at analysen ble uinteressant. Alle fortellinger ble like når man, som jeg pleide å si i 70-årene, kjørte dem gjennom Greimas’ kjøttkvern.