6. Poesi og prosa – to forskjellige språk?

De tidlige formalistene snakket om ”prosa”: med det mente de både dagligtale og sakprosa, som de stilte i opposisjon til poesi eller diktning. Formalistene arbeider alltid med minst to begreper som de definerer i opposisjon til hverandre.

– Hvilke begrepspar bruker Sjklovskij?

– Det er poesi på den ene siden og ikke-poesi, prosa, på den andre. Både formalistene og litteraturforskningen ellers på denne tiden definerte litterært språk som en motsetning til dagligspråk. Man definerte poesien som et språk hvor følelsene dominerte. I prosaen var det derimot den logiske fremstillingen av saksforhold og tingens innbyrdes orden i virkeligheten som bestemte språkets egenart.

Språkets poetiske funksjon

– Ligger det et hierarki i dette?

– Ja, og det oppsto tidlig et problem med dette skillet: Man oppdaget jo ganske raskt at de russiske dikterne slett ikke brukte et spesielt språk, de brukte det samme russiske språket som alle andre russere. Men de brukte det på en spesiell måte.

Derfor fikk man rundt 1920 begynnelsen på det vi kaller en funksjonell språkteori. Man snakker da ikke lenger om poetisk språk versus ikke-poetisk språk, men om å bruke språket i dets poetiske funksjon. Da er det ikke språket i seg selv som adskiller poesien fra dagligtalen, men bruken av språket.

– Man bruker de poetiske virkemidlene, som fremmedgjøring, mer i litteraturen enn i annen språkbruk?

– Ja, og man bruker dem intensjonelt – man har til hensikt å lage poesi.