12. ”Ingenting utenfor teksten”?

Utsagn som dette har ført til at dekonstruksjonen anses som innadvendt, lukket inne i "språkets fengsel". Er det riktig at dekonstruksjonen er en videreføring av en formalistisk tendens i moderne litteraturteori?

– Den amerikanske dekonstruksjonen tror jeg klart er en videreføring av den formalistiske tendensen i moderne litteraturteori. Det er en tung tradisjon som startet med de russiske formalistene [lenke] omkring 1915, som fortsatte med nykritikken, og som har endt opp i denne nyretorikken som dekonstruksjonen også er en del av.

Selvfølgelig finnes ting i verden

Men jeg tror ikke det er riktig å karakterisere Derrida og hans filosofiske prosjekt på den måten. Det er i det hele tatt litt vanskelig å snakke om formalisme i forbindelse med filosofiske strategier og prosjekter.

Derrida er nok opptatt av genuint filosofiske problemer, selv om han har sin egen metode for å lese filosofiske tekster.

Munnhellet om at det ikke finnes noe ”utenfor teksten”, betyr selvfølgelig ikke at det ikke finnes mennesker av kjøtt og blod, blomster eller trær eller snø eller hva det måtte være av substanser i verden omkring oss. En må være solipsist i filosofisk forstand for å benekte det.

All forståelse må gå veien om språket

Derridas poeng er vel heller at når vi skal forstå verden, er det umulig å gjøre det uten å gå veien om språket. I og med at språk er et nettverk av forskjeller, betyr det at vi befinner oss innenfor dette nettverket når vi forsøker å forstå eller å uttrykke vår forståelse, enten det er for menneskene omkring oss, snøen på bakken, eller delene i et dikt.

I denne vide forstand kan man si at det ikke finnes noe utenfor teksten. Det vil si: all vår forståelse, det som konstituerer oss som mennesker – vår evne til å forstå den verden vi er i – er språklig formidlet. Vi kan ikke forstå uten ved hjelp av språk i en eller annen vid forstand.