6. ”Différance”: den lille forskjellen

– En artig grunn er at Derridas nylagde ord ”différance” klinger helt likt ordet ”différence”, som er fransk for forskjell. I Derridas versjon er ordet skrevet med a i stedet for med e. Forskjellen mellom de to, différence og différance, er uhørlig, det går ikke an å skille mellom de to ordene i talen.

Forskjellen som gjør ordene til to ulike betydningsenheter kan vi bare se i skrift. Det er selvfølgelig en gimmick fra Derridas side for å anskueliggjøre det han var ute etter – den tause forskjellen, forskjellen som ikke lar seg høre, som vi bare kan se i det skrevne tegnet.

Ett ord med tre meninger

– Hva vil Derrida vise med det?

– Til grunn for dette ene ordet, ”differance”, ligger tre forskjellige verbale røtter. Et ord er tilsynelatende en meningshelhet. Men hvis vi analyserer oss ned til det som konstituerer dette ordet finner vi ikke én nærværende mening – vi finner tre.

Vi finner verbet ”différer”, som på fransk betyr å være forskjellig fra. Så finner vi det samme ordet med en annen betydning, ”différer” i betydningen å utsette. Til sist har vi grunnbetydningen av det latinske verbet ”differre”, som er å slite i stykker, spre utover.

Utspredt mening

Ordet har altså tre forskjellige meningsrøtter. Det peker mot dekonstruksjonens syn på hva mening er: Mening anses ikke som noe som er samlet, konsentrert og nærværende; meningen er noe som eksisterer i kraft av forskjeller, og i kraft av å være stadig utsatt.

Ordet ”jente” har ikke mening i språket uten ved å vise til ”gutt”, som igjen bare kan ha mening ved å vise til andre ord, osv. Mening er dermed noe vi aldri klarer å gripe og fastholde. Den er stadig vekk i bevegelse, alltid et skritt foran oss. Den tredje betydningen av ordet, ”differe”, klinger også med: meningen er utspredd i et nettverk av relasjoner.

Alle disse aspektene ved mening – forskjell, utsettelse, nettverk – er med i ordet "différance" – samtidig som ordet i seg selv illustrerer poenget ved å la seg dekonstruere til tre ulike verbalrøtter. I tillegg kommer at bokstaven a gir ordet en egen "dynamisk" betydning.

"Å lage en forskjell"

Ordet "différence" (forskjell) er nemlig et substantivert adjektiv som viser til en kvalitativ tilstand (at noe er forskjellig fra noe annet). Mens "différance" er en substantivering av et presens partisipp ("différant") – ordet tar således verbets dynamikk og "handlingsbetydning" med seg, ettersom bokstaven a er en referanse til den opprinnelige verbalformen. Ordet "différance" må dermed utlegges som "det å lage forskjell", men samtidig: "det å utsette" og "det å slite i stykker, spre utover”, sier Atle Kittang.