SkilleToppknapp Rovdyr Fylkesleksikon 115pSkilleToppknapp Ulukker Fylkesleksikon 115pSkilleToppknapp Lyd og Video Fylkesleksikon 115pskille_slutt
Sogn & Fjordane Fylkesleksikon 3_1
Her er du: NRK.no > Nyheter > Distrikt > NRK Sogn og Fjordane > Fylkesleksikon
SPONSORAR
Sogn og Fjordane fylkeskommune
Sparebanken Sogn og Fjordane
NRK.no
Leksikonredaktør:

Nettansvarleg:

Distriktsredaktør:

Copyright:
NRK Sogn og Fjordane

 
Kjende personar i Eid kommune:

Dronning Ingerid Ragnvaldsdotter

Stårheim der dronning Ingrid og Arne skal ha halde til, er ættesetet for Stårheimsætta. (Foto: Ottar Starheim, NRK © 2003)
Stårheim der dronning Ingrid og Arne skal ha halde til, er ættesetet for Stårheimsætta. (Foto: Ottar Starheim, NRK © 2003)
Dronning Ingerid Ragnvaldsdotter, (ca. 1110–etter 1161). Ingerid var norsk dronning ca. 1134-1136. Ho var gift med lendmann Arne på Stodrheim, som var den fjerde ektemaken hennar.

Publisert 05.03.2001 09:11. Oppdatert 25.10.2006 10:59.
LYD OG VIDEO  Lyd Video
Ingerid var svensk prinsesse, dotter til kong Ragnvald av Gøtaland.

Tvangsgifta som 11-åring

Ho vart i 11-årsalderen tvangsgifta med prins Henrik Svendsen Skadelår i Danmark. Ho fekk fire søner med Henrik Svendsen ”Skadelår”: Magnus (1126–1161) som vart konge i Sverige, Ragnvald (ca. 1128–1161) som vart svensk jarl, og Knut (ca. 1130–1162) og Buris (ca. 1132–1166) som begge vart hertugar av Slesvig. Henrik Skadelår vørde den unge ektemaken sin lite, og mykje tyder på at han var hard med henne.

Rømde med elskar

Etter nokre år lukkast Ingerid å rømme saman med ein elskar. Henrik Skadelår peika ut fetteren, Knut Lavard, som var hertug i Slesvig, som den ansvarlege for rømminga. Henrik Skadelår gjorde sidan alt for å drepe Knut Lavard, og det lukkast han med i 1131.

Mor til Inge Krokrygg

Etter at Ingerid vart skild frå Henrik Skadelår i Danmark, gifta ho seg med den norske kongen Harald Gille i 1134. Ingerid fekk dermed norsk dronningtittel. Harald Gille og Ingerid fekk sonen Inge Krokrygg (1135–1161) som seinare vart norsk konge. Harald Gille vart snikmyrda i 1136.

Son utanom ekteskap

Nokre år etter fekk Ingrid ein gut etter eit kjærleikseventyr med ein mann som heitte Ivar Sneis, utan at dei to var gifte. Ivar Sneis var truleg ein mann som hadde gods i Gudbrandsdalen, men var av lågare byrd enn dronning Ingerid. Guten deira fekk namnet Orm (ca. 1138–1184).

Tredje mannen også snikmyrda

Den tredje ektemaken til dronning Ingerid vart den mektige lendmannen Ottar Birting frå Trøndelag. Bryllupet mellom dei har mest truleg vorte halde i første del av 1140-åra. Men også den tredje ektemaken, Ottar Birting, vart snikmyrda, i 1146 eller 1147.

Til Nordfjord

Kring 37 år gamal gifta så dronning Ingerid seg for fjerde gong - no med lendmann Arne på Stodrheim. Arne skal også ha vorte kalla Arne Kongsmåg fordi han skulle vere gudfar og næraste rådgjevar til barnekongen Magnus Erlingson. Arne på Stodrheim og dronning Ingerid fekk tre søner: Inge (f. ca. 1148), Filippus Arnesson på Herdla (f. ca. 1152-1180), ”baglarbispen” Nikolas Arnesson (f. ca. 1150–1225) og dottera Margrete Arnesdotter ( f. ca. 1154). Sonen Filippus fall i slaget mot kong Sverre Sigurdsson på Ilevollen i Trondheim i 1180.

Dotterson vart konge

Dottera Margrete var mor til Filippus Simonsson jarl (f.ca. 1180-1217) som vart vald til konge av baglar-flokken i 1207. Det var onkelen, bisp Nikolas Arnesson, som med støtte frå danskekongen Valdemar først gjorde ein mislukka freistnad på å få sett Filippus inn som konge i 1204, men då fall valet på Erling Steinvegg. Då Erling døydde i 1207, var turen komen for Filippus Simonsson til å overta kongetittelen.

Drukna etter birkebeinaråtak?

Dronning Ingerid omkom etter segna då ho som gamal hadde lånt bisp Nikolas sitt skip ”Bokskreppa” for ei reise til Bergen. På retur til Stårheim vart "Bokskreppa" angripen av birkebeinarar ved Rugsund. Skipet vart senka og dronning Ingerid drukna.
Men haldepunkta for denne dramatiske segna er svake.


MEIR OM EID 
Eid kommune

 
Aviser og media i Eid
Historia i Eid
Industri og næring i Eid
Kjende personar i Eid
Kommunehistoria i Eid
Krigshistoria i Eid
Kyrkjer i Eid
Samferdsle i Eid
Skular i Eid
Verd å sjå i Eid

 
Video frå Eid
Lyd frå Eid
SE OGSÅ

Finn fram i Fylkesleksikonet!
Vel ein kommune:
Tilbake til framsida av fylkesleksikonet
Attraksjonar Historie Helsestell Skule Kriminalsoge Kyrkjer
SØK I LEKSIKONET
Personar Kongevitjingar MEdia Samferdsle Laksefisket Næring Alfabetisk oversyn:
ABCDEFGHIJKLMNO
PQRSTUVWXYZÆØÅ
Informasjon
 
SØK I FYLKESLEKSIKONET
Informasjon
ABCDEFGHIJKLMNOPQRSTUVWXYZÆØÅ
Attraksjonar Historie Helsestell Skule Kriminalsoge Kyrkjer
Personar Kongevitjingar Media Samferdsle Laksefisket Næring

Harald Hårfagre var sogning

Den første kongen i Noreg, Harald Hårfagre, var sogning. Han vaks opp på Husabø på Leikanger, der mora kom frå. Les meir om kong Harald Hårfagre og landsamlinga og om slekta hans i Sogn.

Slaget i Sildagapet i 1810

Den 23. juli 1810 gjekk to engelske krigsskip til åtak på ei lita, norsk flåteavdeling ved øya Silda sør for Stad og tok det norske mannskapet til fange. Dagen før hadde engelskmennene herja i Ervik-bygda på Stad. Kvifor gjekk den mektige engelske marinen til åtak på skrøpelege, norske kanonjollar i Ytre Nordfjord?

Då fiskedampskipa stakk til havs

Då den første dampdrivne fiskebåten, ”Activ”, gjekk ut frå Ålesund i 1885, innvarsla det ein ny epoke for norske fiskeri: Havfisket. Dei store skipa gjorde det mogeleg å utnytte fiskeressurane langt til havs. Kring 1910 hadde Sogn og Fjordane 20 slike store fiskedampskip. Fleire av dei vart brukte i aktivt fiske heilt fram på 1960-talet.

Nydyrkingskommunen Jølster

Frå 1920-talet og fram til like etter krigen fekk Sogn og Fjordane i alt 623 nye gardsbruk. Selskapet Ny Jord spela ein aktiv rolle i nydyrkingsarbeidet i mellomkrigskrigtida, og særleg merka Jølster seg ut som den store nydyrkingskommunen med 57 nye bruk.

Ei mellomalderkyrkje langt til havs

I mellomalderen låg det ei kyrkje på Utvær. Utvær ligg åtte km vestanfor dei andre øyane i Solund, og er det vestlegaste punktet i Noreg som har vore busett. Kvifor vart det bygd eit gudshus bokstaveleg tala midt ute i havet?

Sjalu tenestejente drap gardkona

Sjalusi er diverre eit klassisk drapsmotiv. Slik var det også for tenestejenta Sigrid i Vetlefjorden ein gong på 1600-talet då ho la sin elsk på husbonden på garden. Men for å kapre han måtte ho få kona av vegen, og til det trengde ho hjelp.

Få nazistar i Sogn og Fjordane

Ingen fylke i landet hadde så få medlemmer av Quislings Nasjonal Samling som Sogn og Fjordane. Berre 396 fjordingar og sogningar var medlemmer i NS under 2. verdskrig, og mange av desse var innflyttarar og unge jenter som hadde kontakt med tyskarane. Fleire kystkommunar var så godt som frie for NS-folk.

Den heimekjære amtmannen

I 1763 vart Joachim de Knagenhjelm utnemnd til den første amtmannen i Sogn og Fjordane. Det første han gjorde, var å flytte heim til mor på Kaupanger hovedgård. Men berre åtte år seinare vart Knagenhjelm nærmast tvangsflytta til Nord-Noreg. Kvifor?
Copyright NRK © 2009  -  Telefon: 815 65 900  -  E-post: info@nrk.no