SkilleToppknapp Rovdyr Fylkesleksikon 115pSkilleToppknapp Ulukker Fylkesleksikon 115pSkilleToppknapp Lyd og Video Fylkesleksikon 115pskille_slutt
Sogn & Fjordane Fylkesleksikon 3_1
Her er du: NRK.no > Nyheter > Distrikt > NRK Sogn og Fjordane > Fylkesleksikon
SPONSORAR
Sogn og Fjordane fylkeskommune
Sparebanken Sogn og Fjordane
NRK.no
Leksikonredaktør:

Nettansvarleg:

Distriktsredaktør:

Copyright:
NRK Sogn og Fjordane

 
Historia i Balestrand:

Balestrand og sosieteten

Kunstmålar Hans Dahl heldt store hageselskap for sosieteten i Balestrand ved Villa Strandheim. Dei fleste mennene på biletet er offiserar under keisar Wilhelm II.
Kunstmålar Hans Dahl heldt store hageselskap for sosieteten i Balestrand ved Villa Strandheim. Dei fleste mennene på biletet er offiserar under keisar Wilhelm II.
På slutten av 1800-talet og i "keisartida" fram til første verdskrig, opplevde Balestrand si stordomstid som kunstnarsenter og tumleplass for norsk og utanlandsk sosietet.

Publisert 31.05.2002 14:56. Oppdatert 19.01.2006 10:52.
Dei mest kjende kunstnarane frå denne epoken er Anders Askevold, Eilert Adelsteen Normann, Amaldus Nielsen (1838-1932), Hans Dahl og sonen Hans Andreas Dahl. Både Askevold og Amaldus Nielsen måla fleire av dei kjende Balestrand-motiva som Esefjord-fjella, Munkestova og jekter på fjorden med Vansgnes i bakgrunnen. Både Normann, Dahl og fleire andre kunstnarar budde i lange periodar i Balestrand og bygde prakfulle villaer der.

Promenade-kafear

Balholmen i keisartida.
Langs stranda mot Sande og Bruhjell vart det bygd fleire kafear og små restaurantar der fint folk kunne stikke innom til forfriskingar under promenaden. Dei mest kjende var nok Café Jotunheimen i Villa Jotunheimen og den merkelege Kafé Hygea (Friluftskaféen i treet), der ein del av kafeen var montert i kruna på eit stort tre, og gjestane fekk servert vinen i ein miniatyr av ei sognajekt, som vart sendt opp i treet på løypestreng! Ein annan kjend kafe var Strand Kafé.

Vevstovene i Balestrand

I Balestrand sentrum dukka det opp fleire salsbuer som baud fram souvenirar. Dyktige kvinner i bygda skaffa seg gode ekstrainntekter på vevnad til turistane.

Sosietets-epoken brått slutt

1. verdskrig sette ein brutal stopp for "la belle epoque" i Balestrand. Keisar-glansen kvarv bort, og det mondene sosietslivet slokna. Mellom dei som vart att, var ein attgløymd keisarleg hoff-fotograf, ei rik amerikansk sosietetskvinne, ein norsk teaterdirektør og ei handfull bergenskjøpmenn som hadde investert i omfangsrike sommarhus i Balestrand. - Dei hadde nok mykje å minnest, "overklassekvinnene" i bygda, der dei samlast i si vesle syforening for å saume undertøy som dei gav bort som julepresang til trengande sambygdingar!

Les meir om desse kunstnarane, villaene, sosieteten og levemåten deira under:

· Herskap og hus i Balestrand
· Kjende personar i Balestrand



Balestrand vert Art Village

Balestrand vart i 2003 teken opp som medlem i Art Villages – ein organisasjon under moderorganisasjonen EuroArt som vart skipa i 1994 for å knyte samband mellom kunstnarkoloniar og kunstnarlandsbyar kringom i Europa.



MEIR OM BALESTRAND 
Balestrand kommune

 
Aviser og media i Balestrand
Historia i Balestrand
Industri og næring i Balestrand
Kjende personar i Balestrand
Kommunehistoria i Balestrand
Krigshistoria i Balestrand
Kyrkjer i Balestrand
Samferdsle i Balestrand
Skular i Balestrand
Verd å sjå i Balestrand

 
Lyd frå Balestrand
Video frå Balestrand
SE OGSÅ

Finn fram i Fylkesleksikonet!
Vel ein kommune:
Tilbake til framsida av fylkesleksikonet
Attraksjonar Historie Helsestell Skule Kriminalsoge Kyrkjer
SØK I LEKSIKONET
Personar Kongevitjingar MEdia Samferdsle Laksefisket Næring Alfabetisk oversyn:
ABCDEFGHIJKLMNO
PQRSTUVWXYZÆØÅ
Informasjon
 
SØK I FYLKESLEKSIKONET
Informasjon
ABCDEFGHIJKLMNOPQRSTUVWXYZÆØÅ
Attraksjonar Historie Helsestell Skule Kriminalsoge Kyrkjer
Personar Kongevitjingar Media Samferdsle Laksefisket Næring

Harald Hårfagre var sogning

Den første kongen i Noreg, Harald Hårfagre, var sogning. Han vaks opp på Husabø på Leikanger, der mora kom frå. Les meir om kong Harald Hårfagre og landsamlinga og om slekta hans i Sogn.

Slaget i Sildagapet i 1810

Den 23. juli 1810 gjekk to engelske krigsskip til åtak på ei lita, norsk flåteavdeling ved øya Silda sør for Stad og tok det norske mannskapet til fange. Dagen før hadde engelskmennene herja i Ervik-bygda på Stad. Kvifor gjekk den mektige engelske marinen til åtak på skrøpelege, norske kanonjollar i Ytre Nordfjord?

Då fiskedampskipa stakk til havs

Då den første dampdrivne fiskebåten, ”Activ”, gjekk ut frå Ålesund i 1885, innvarsla det ein ny epoke for norske fiskeri: Havfisket. Dei store skipa gjorde det mogeleg å utnytte fiskeressurane langt til havs. Kring 1910 hadde Sogn og Fjordane 20 slike store fiskedampskip. Fleire av dei vart brukte i aktivt fiske heilt fram på 1960-talet.

Nydyrkingskommunen Jølster

Frå 1920-talet og fram til like etter krigen fekk Sogn og Fjordane i alt 623 nye gardsbruk. Selskapet Ny Jord spela ein aktiv rolle i nydyrkingsarbeidet i mellomkrigskrigtida, og særleg merka Jølster seg ut som den store nydyrkingskommunen med 57 nye bruk.

Ei mellomalderkyrkje langt til havs

I mellomalderen låg det ei kyrkje på Utvær. Utvær ligg åtte km vestanfor dei andre øyane i Solund, og er det vestlegaste punktet i Noreg som har vore busett. Kvifor vart det bygd eit gudshus bokstaveleg tala midt ute i havet?

Sjalu tenestejente drap gardkona

Sjalusi er diverre eit klassisk drapsmotiv. Slik var det også for tenestejenta Sigrid i Vetlefjorden ein gong på 1600-talet då ho la sin elsk på husbonden på garden. Men for å kapre han måtte ho få kona av vegen, og til det trengde ho hjelp.

Få nazistar i Sogn og Fjordane

Ingen fylke i landet hadde så få medlemmer av Quislings Nasjonal Samling som Sogn og Fjordane. Berre 396 fjordingar og sogningar var medlemmer i NS under 2. verdskrig, og mange av desse var innflyttarar og unge jenter som hadde kontakt med tyskarane. Fleire kystkommunar var så godt som frie for NS-folk.

Den heimekjære amtmannen

I 1763 vart Joachim de Knagenhjelm utnemnd til den første amtmannen i Sogn og Fjordane. Det første han gjorde, var å flytte heim til mor på Kaupanger hovedgård. Men berre åtte år seinare vart Knagenhjelm nærmast tvangsflytta til Nord-Noreg. Kvifor?
Copyright NRK © 2009  -  Telefon: 815 65 900  -  E-post: info@nrk.no