SkilleToppknapp Rovdyr Fylkesleksikon 115pSkilleToppknapp Ulukker Fylkesleksikon 115pSkilleToppknapp Lyd og Video Fylkesleksikon 115pskille_slutt
Sogn & Fjordane Fylkesleksikon 3_1
Her er du: NRK.no > Nyheter > Distrikt > NRK Sogn og Fjordane > Fylkesleksikon
SPONSORAR
Sogn og Fjordane fylkeskommune
Sparebanken Sogn og Fjordane
NRK.no
Leksikonredaktør:

Nettansvarleg:

Distriktsredaktør:

Copyright:
NRK Sogn og Fjordane

 
Historia i Solund:

Hess-slekta tek over på Buskøy

Landnotfiske på Buskøy. Øvst i berget til høgre sit truleg landhandlar Georg Hess. (Foto © Fylkesarkivet)
Landnotfiske på Buskøy. Øvst i berget til høgre sit truleg landhandlar Georg Hess. (Foto © Fylkesarkivet)
Frå 1828 finn vi Ola Stefanson Tonning som eigar av handelsstaden. Han stamma frå ei stor handelsslekt i Stryn (sjå "Historia i Stryn"). Etter han kjem skipper Hans Kristian Hess inn som eigar.

Publisert 12.03.2002 10:23. Oppdatert 21.03.2002 09:47.
Hess-slekta slo seg stort opp som fiskehandlarar og på selfangst. I 1888 reiv sonen Georg Balchen Hess det gamle herskapshuset frå Busch-tida og bygde nytt bustadhus. Under Georg Hess og sonen Jan Hess opplevde Refsøen ei stordomstid. I 1887 lasta Fylkesbaatane 1859 tønner saltsild frå kaia i Buskøy, og Georg Hess bygde opp ei stor verksemd med eksport av hummar og laks, og hadde ishus. Hess dreiv også landhandel og bakeri, bryggja øl og dreiv skjenkestove, og var ekspeditør for post, telefon og Fylkesbaatane. I 1875 er han registrert med 3 drengar og 2 tenestejenter.

Storreiaren Jan Hess

Sonen til Georg Hess, Jan Hess bygde vidare på det lokale "fiskeri-imperiet" som faren hadde skapt. Men han satsa i tillegg sterkt på fiske og fangst. Han kjøpte i 1894 si første dekksskøyte. I 1902 vart han reiar for fiskedampskipet "Solunder" på 73 tonn som vart brukt til sildedriving og bankfiske. På same tid hadde han fiskeskøyta "Henriette", først med segl, seinare med motor. I 1908 hadde han selt "Solunder" og kjøpte fiskedampskipet "Olga". På Søkinga i Solund bygde Jan Hess kring 1906 ei stor sjøbu.

Kompaniskap og store oppkjøp

"Polarstrømmen" i Buskøyvågen i 1915. (Foto © Fylkesarkivet)
I 1910 var Jan Hess gått i kompaniskap med Lyder Strømmen på Kolgrov. Dei bygde den 70 fot store selfangarsluppen "Polarstrømmen". Med denne seglførande sluppen dreiv dei selfangst i Kvitsjøen. Seinare selde dei og bygde ny dampbåt i 1915. Den heitte også "Polarstrømmen". Eit par år seinare kjøpte dei sin andre dampbåt, "Hvitefjell" på 90 fot. I 1918 kjøpte dei to kompanjongane endå ein stor selfangar som heitte "Øst".

I tillegg til parten i selfangstskutene, kjøpte Jan Hess fiskedampskipa "Storeggen" i 1911, "Segeren" i 1913, "Bell" i 1917 og eit stort fiskedampskip, "Ramoen" i 1918.

Hess flytta frå Buskøy til Florvåg på Askøy i 1918, der han bygde opp stort pakkhus og kai.

Økonomiske vanskar

I den økonomiske krisa etter 1. verdskrigen fekk Jan Hess vanskar, og gjekk ut av kompaniskapet med Lyder Strømmen. Men Hess kava seg på beina att og bygde selfangstskuta "Buskøy" i 1926. Han kjøpte også ein mindre fiskebåt som forliste kort tid etter ved Skudesnes.
Jan Hess flytta tilbake til Buskøy i 1932, men tapte etterkvart det meste av formuen. Han dreiv den siste tida med ei lita fiskeskøyte.

Andre overtek handelen

Sidan har Hans Våge og Harry og Gerd Mattevik drive landhandelen på Buskøy.

På eigedomen langs sjøen bygde Herman Færøyvik kai og sjøhus og dreiv sildesalting frå 1851 til 1954. Frå 1954 starta han mottak av tørka fingertare. Han og broren Edvard dreiv elles fiske med eigne trålarar og snurparar, og frakt av tare.

MEIR OM SOLUND 
Solund kommune

 
Historia i Solund
Industri og næring i Solund
Kjende personar i Solund
Kommunehistoria i Solund
Krigshistoria i Solund
Kyrkjer i Solund
Samferdsle i Solund
Skular i Solund
Verd å sjå i Solund

 
Lyd frå Solund
Video frå Solund
SE OGSÅ

Finn fram i Fylkesleksikonet!
Vel ein kommune:
Tilbake til framsida av fylkesleksikonet
Attraksjonar Historie Helsestell Skule Kriminalsoge Kyrkjer
SØK I LEKSIKONET
Personar Kongevitjingar MEdia Samferdsle Laksefisket Næring Alfabetisk oversyn:
ABCDEFGHIJKLMNO
PQRSTUVWXYZÆØÅ
Informasjon
 
SØK I FYLKESLEKSIKONET
Informasjon
ABCDEFGHIJKLMNOPQRSTUVWXYZÆØÅ
Attraksjonar Historie Helsestell Skule Kriminalsoge Kyrkjer
Personar Kongevitjingar Media Samferdsle Laksefisket Næring

Harald Hårfagre var sogning

Den første kongen i Noreg, Harald Hårfagre, var sogning. Han vaks opp på Husabø på Leikanger, der mora kom frå. Les meir om kong Harald Hårfagre og landsamlinga og om slekta hans i Sogn.

Slaget i Sildagapet i 1810

Den 23. juli 1810 gjekk to engelske krigsskip til åtak på ei lita, norsk flåteavdeling ved øya Silda sør for Stad og tok det norske mannskapet til fange. Dagen før hadde engelskmennene herja i Ervik-bygda på Stad. Kvifor gjekk den mektige engelske marinen til åtak på skrøpelege, norske kanonjollar i Ytre Nordfjord?

Då fiskedampskipa stakk til havs

Då den første dampdrivne fiskebåten, ”Activ”, gjekk ut frå Ålesund i 1885, innvarsla det ein ny epoke for norske fiskeri: Havfisket. Dei store skipa gjorde det mogeleg å utnytte fiskeressurane langt til havs. Kring 1910 hadde Sogn og Fjordane 20 slike store fiskedampskip. Fleire av dei vart brukte i aktivt fiske heilt fram på 1960-talet.

Nydyrkingskommunen Jølster

Frå 1920-talet og fram til like etter krigen fekk Sogn og Fjordane i alt 623 nye gardsbruk. Selskapet Ny Jord spela ein aktiv rolle i nydyrkingsarbeidet i mellomkrigskrigtida, og særleg merka Jølster seg ut som den store nydyrkingskommunen med 57 nye bruk.

Ei mellomalderkyrkje langt til havs

I mellomalderen låg det ei kyrkje på Utvær. Utvær ligg åtte km vestanfor dei andre øyane i Solund, og er det vestlegaste punktet i Noreg som har vore busett. Kvifor vart det bygd eit gudshus bokstaveleg tala midt ute i havet?

Sjalu tenestejente drap gardkona

Sjalusi er diverre eit klassisk drapsmotiv. Slik var det også for tenestejenta Sigrid i Vetlefjorden ein gong på 1600-talet då ho la sin elsk på husbonden på garden. Men for å kapre han måtte ho få kona av vegen, og til det trengde ho hjelp.

Få nazistar i Sogn og Fjordane

Ingen fylke i landet hadde så få medlemmer av Quislings Nasjonal Samling som Sogn og Fjordane. Berre 396 fjordingar og sogningar var medlemmer i NS under 2. verdskrig, og mange av desse var innflyttarar og unge jenter som hadde kontakt med tyskarane. Fleire kystkommunar var så godt som frie for NS-folk.

Den heimekjære amtmannen

I 1763 vart Joachim de Knagenhjelm utnemnd til den første amtmannen i Sogn og Fjordane. Det første han gjorde, var å flytte heim til mor på Kaupanger hovedgård. Men berre åtte år seinare vart Knagenhjelm nærmast tvangsflytta til Nord-Noreg. Kvifor?
Copyright NRK © 2009  -  Telefon: 815 65 900  -  E-post: info@nrk.no