OVERSIKT NYHETER SPORT MUSIKK UNDERHOLDNING FILM LITTERATUR MAT BARN UPUNKT
NRK toppbanner 516x50x64

Her er du: NRK > Undervisning > Språk og reiser > Italiensk

Oppdatert 28.11.2001 13:19

SENDETID
NRK 2 (TV):
mandager kl 18.05
NRK P2 (radio):
torsdager kl 13.03

KONTAKT

 

Italia på italiensk

Lecce – Søritalias Firenze

Publisert 26.03.2001 11:32 - Oppdatert 15.05.2001 08:06

'La Firenze del Mezzogiorno', er Lecce blitt kalt, og mange mener Lecce er den vakreste byen i Puglia.

Puglia er helen på den italienske støvelen og blir også kalt balkongen mot Middelhavet med sine høye kalksteinsklipper og utsikt over det blå Adriaterhavet. Puglia er populært som feriemål for italienerne som i fulle drag nytter sola og strendene og de vakre byene, slik som nettopp Lecce.


Det er ikke bare dagens turister som har søkt til denne landsdelen. Hele regionen, Lecce medregnet, har gjennom tidene sett horder av ikke alltid like vennligsinnede besøkende. Hit kom kreterne, romerne, saracenerne, svaberne og alle etterlot de sine spor på alle livets områder fra mat og språk til jordbruk og arkitektur.
Lecce

Lecce er Puglias nest største by etter Bari, men Lecce er nok den byen som de fleste reiser til. De fleste av husene i byens gamle sentrum er bygd i sandstein og har en egen varm glød. Denne steinen er lett å hogge til, og i barokken grep arkitektene her enhver anledning til å utsmykke husene med de mest fantastiske ornamenter.
Bari

Sergio og Milena som har studert arkitekturen i Lecce har mye å fortelle både om bygningene og om steinen som er brukt.

Questa è la tipica pietra leccese. È una pietra bicarterinita che si trova e si estrae nelle nostre parti, nelle cave della provincia. Non se ne trova in altre parti. Appunto il suo nome è legato proprio al posto, prende il nome di Pietra Leccese proprio perché è tipica della nostra zona. Lo stile è il barocco, però è un barocco diverso, differente dal barocco napoletano, dal barocco romano….

Diciamo che un po’ l’obbietivo dell’arte barocca era proprio questo - di stupire lo spettatore attraverso il trionfo della pietra - rappresentata nelle sue forme più belle. E un’archetettura commisa a scultura dove la scultura è fatta di elementi vegetali naturali. Come vedi ci sono frutti, fiori. Quasi una sorta di omaggio che, diciamo, il fedele voleva fare alla divinità, attraverso i frutti legati al suo lavoro, il lavoro appunto della terra.

E qui c’è anche un messaggio simbolico molto più articolato. Qui addirittura viene celebrato il trionfo della chiesa sul mondo pagano.

Acaia er en liten festningsby litt utenfor Lecce. Byen var opprinnelig en spansk befestning bygd i det sekstende hundreåret. Den er kjent ikke bare for sin historie, men også for maten. I Puglia produseres det store mengder grønnsaker, utmerkede viner, olivenolje og pasta. Og i likhet med alle andre italienere er innbyggerne her glade i god mat og godt drikke. Kokken, Carlo Sozzo, som er fra denne landsdelen og som vet det som er verd å vite om maten i Puglia, forteller dette:

La nostra cucina, la cucina salentina soprattutto, è una cucina "povera". Quindi povera di gente che non aveva la possibilità di comprare prodotti … E quindi si doveva basare su quello che loro producevano e quindi raccoglievano, come peperoni durante il periodo estivo, le melanzane, la zucchina, … le patate, tutte queste cose, … i pomodori…. Hanno lasciato… coloro che sono passati… difatti, per esempio: "ciceri e tria" (lokal rett) – pasta e ceci, ecco questo è arabo. E gli arabi sono passati di qua, quindi sono rimasti tanti piatti che sono legati proprio ai popoli che sono venuti, sono passati …. - non parliamo di invasione - ma che sono passati lungo la nostra terra e quindi hanno lasciato l’impronta dei loro costumi.


Det er minst 30 kirker i Lecce, og en befolkning på bare litt over hundre tusen. Og kirkene har rike barokkfasader. Der det har vært mulig å forsyne bygningene med ornamenter, er det blitt gjort, og inne er kirkene minst like rikt utstyrt med dekorasjoner og skulpturer. James tar oss med til et verksted der det fortsatt lages og repareres slike skulpturer.


Eieren av verkstedet forteller:
Nel sud d’Italia, nel Salento, non avevamo ricchezze naturali, non avevamo foreste, per cui non potevamo fare le statue in legno. Non avevamo cave di marmo, per cui non potevamo fare le statue di marmo. E nelle processioni, che cosa potevamo fare? Allora si sono ingegnati a fare qualcosa di riciclato.

Rimane uguale; la simbologia rimane sempre quella. Questa, per esempio, è la visione della Croce. Cioè, Gesù riceve la visione della Croce. È una simbologia che si tramanda, è sempre questa.


Vernole ligger litt utenfor selve Lecce i et område der det produseres store mengder med olivenolje. Her står oliventrærne tett i tett. Puglia produserer over 75% av Italias olivenolje. Områdene rundt Lecce har mer enn 14 tusen hektar beplantet med oliventrær. Så dette er et område til stor glede for alle elskere av olivenolje . Michele Doria er sekretær for Cooperativa Sant' Anna, en sammenslutning av mer 800 produsenter av olivenolje, et stort antall i et så lite område. Han kan fortelle om olivendyrkingen.
Vernole


L'oliva è la nostra cultura, la nostra storia. Nel passato, in realtà, serviva per il sostentamento della famiglia in tutti i sensi. Dava il fuoco. Tavole per la costruzione di mobili, di porte addirittura – molto resistenti nel tempo, abbastanza pesanti. Poi serviva per l’alimentazione, per curare malattie anche perché la tradizione romana veniva ripresa dai nostri antenati.

Per vari motivi hanno dovuto costruire un frantoio sotto terra. Uno, innanzi tutto, perché a temperatura costante, in poche parole, l’estrazione dell’olio avviene con più facilità. Poi in secondo luogo perché costava molto meno, fra l’altro, costruire giù che costruire in alto. Infine, era importantissimo sotto l’aspetto della protezione del prodotto.

Le olive, l’olio, certamente erano l’oro della Puglia, però questa era una forma di schiavitù.
Olivenolje

Renzo Buttazzo er en lokal billedhogger som bruker steinen i området på en heller uvanlig måte. Renzo’s verksted ligger like utenfor Lecce, faktisk et stykke ute på landet

Tutte le chiese che hai visto fino adesso, le case – è lo stesso materiale. È uguale.
Più che altro, ho voluto dare a questa pietra un volto nuovo. Perché non possiamo sempre vederla in questa maniera. Anche perché il barocco, la riproduzione del barocco, cioè le colonne, hanno una certa pesantezza, cosa che io cerco di eliminare. Cerco di dare una leggerezza alla pietra.

Lecce era proprio poggiata su un banco di sabbia. Durante le glaciazioni questa sabbia si è solidificata e ha creato la pietra leccese.
Non riesco a distaccarmi dalla mia terra. Perché sono molto legato a questa terra. Sono molto legato a questo materiale e al lavoro che faccio. Quindi, non potrei mai allontanarmi da qui. Lavoro questa pietra da ormai vent’anni, quindi non posso stare lontano né da questa pietra, né dalla mia casa, dal posto dove vivo - che mi permette di avere quella meditazione per poter lavorare e realizzare le mie cose.

Alle landsdeler i Italia har sine egne tradisjoner og sin egen musikk. Puglia danner i så måte ikke noe unntak og har faktisk sin helt spesielle form for musikk og dans som kalles "Pizzica". Den lokal musikeren Luigi Chiriatti er ekspert på "Pizzica".

Le prime documentazioni scritte risalgono al 1100, e narrano di Goffredo Malaterra, dei Crociati che venivano vessati dalle punture delle tarante e dovevano accedere a delle terapie che potevano essere : o battere dei sassi in maniera tale che le persone potessero muoversi su questa musica, oppure metterli in dei forni in maniera tale che si sudasse molto e venisse cacciato il veleno.
Nel '59 De Martino scioglie tutti i dubbi dicendo che è un simbolo che fa parte integrante, un sistema mitico rituale a cui si accede nel momento in cui si rompe – come diceva – "uno iato coscienziale".

Cioè c’è una rottura della coscienza, determinata da una causa qualsiasi, interpretata e …. da un ragno, da un animale qualsiasi, che fa parte della tradizione e si accede poi attraverso una forma, … si libera attraverso una forma terapeutica musicale che si chiama "pizzica tarantata".
La strumentazione è molto semplice. Abbiamo un violino , un tamburello, un organetto diatonico - a quattro bassi e otto bassi - e una chitarra che in questo caso viene usata come strumento ritmico e non armonico.



__________________________________________
Ansvarlig for nettsidene til denne serien er Egil Eikvil.
E-postadr.: egil.eikvil@nrk.no



LENKER
  • Puglia Regionens offisielle hjemmeside
  • Lecce Informasjon om byen
  • Vernole Informasjon om regionen
  • Bari Om byen og distriktet
  • Olivenolje Om oliven og olivenolje


  •  
     
    SØK

    PARLATE ITALIANO

    ANDRE SPRÅK

    10 SISTE ITALIENSK
    03.05.2001 10:52
    Roma før og nå
    23.04.2001 13:14
    Venezia
    23.04.2001 10:02
    Bli med til Italia
    16.03.2001 12:00
    6: Mi piace il calcio.
    16.03.2001 08:37
    5: Andiamo in treno!
    12.03.2001 14:00
    4: Mi dica?
    28.02.2001 12:53
    3: Dove?

    Copyright NRK © 2001   -  Telefon: 815 65 900  -   E-post: info@nrk.no   -   03.01.2009 01:14