Onsdag 19. november 2003:
Det er stupbratt opp til huleinngangen. Stein Erik Lauritzen er Skandinavias eneste professor i huleforskning og i grotta vi er på vei til har han to prosjekter gående, et klima-prosjekt og et kartleggings-prosjekt. Det er bitende kalt, mellom minus 10 og minus 15 grader, men vi er våte av svette når vi når inngangen 300 høydemeter over riksveien.
Vi skifter trøye, tar på kjeledresser, tenner karbidlampene og klatrer inn i berget gjennom en dramatisk halvsirkelformet åpning.
Å bevege seg i grotter er svært ofte det samme som å forsere en evigvarende underjordisk steinrøys. Store og enda større steiner har falt fra taket og gjort gulvet til en jungel av ikke alttid helt stødige blokker.