2. juledag:
Ved vintersolhverv på den sydlige halvkule, går fjellbønder i Peru og Bolivia opp i Andesfjellene. I bitende kulde speider de etter stjernegruppa Pleiadene (Sjustjernen). Formen og klarheten på stjernene forteller dem når de skal sette poteter, - et halvt år fram i tid!
 |
Ill: http://ledung.roden.se/matsj/sb/filb.htm |
Forskere har nå gått denne århundre lange skikken, som bøndene har arvet fra inkaene, nøye etter i sømmene. De finner at fjellbøndene er på solid vitenskapelig grunn.
El Nino
Hva er det som virker inn på stjernene på denne måten, og som kan varsle dyrkingsforhold flere måneder fram i tiden? Det er El Nino, den varme havstrømmen som dukker opp i Stillehavet år om annet, og som er oppkalt etter Jesusbarnet.
Til vanlig blåser passatvindene langs ekvator i Stillehavet og trekker med seg en havstrøm som går fra Sør Amerika og mot den vestre delen av Stillehavet. Her blir overflatevannet det varmeste vi kjenner på kloden; hele 30 grader. I den østre delen av Stillehavet er temperaturen betydelig lavere; bare 20 grader.
Strømmen snur
Men år om annet stopper plutselig vindene å blåse og det varme vannet kommer strømmende tilbake; den gale veien. Altså fra vestsiden av Stillehavet og mot Sør- Amerika. Siden dette skjer ved juletider, har lokalbefolkningen kalt vannet som kom strømmende El Nino; barnet. Vannet i El Nino er 10 grader varmere enn normalt, og de enorme varmemengdene skaper uvær over store deler av kloden.
Fisket blir ødelagt
Fisken flykter fra det varme vannet som El Nino bringer med seg. Og med fisken forsvinner andre sjødyr og fugler. Korallrev bli ødelagt, og været blir svært dårlig: Regn og uvær i områder som skulle være tørre. Tørke og branner i deler av verden der regnet skulle strømme.
Årsaken til el Nino?
Vi vet ikke helt hvorfor vindene snur og El Nino kommer fossende. Men hvis vannet øst i Stillehavet varmes opp, kan de normale vindene svekkes og også snu fordi lufta over det varme vannet stiger til værs og ny luft , altså vind, strømmer inn fra sidene.
Enorme bølger
I Stillehavet finnes også noen merkelige bølger som heter kelvinbølger. De er enorme i volum og det kan være flere tusen km fra en bølgetopp til den neste. De beveger seg ubemerket og lydløst langs grenseskiktet mellom det kalde og varme vannet, rundt og rundt i Stillehavet. Og disse bølgene kan også utløse en El Nino. Helt plutselig kan de føre til at laget med varmt vann øst i Stillehavet blir større, og mer varmt vann virker altså inn på vindene. Det merkelige er at bare et vindblaff kan sette i gang disse kjempesvære bølgene og derigjennom El Nino. Antagelig er det flere årsaker til at en El nino settes i gang; ulike årsaker til hver sin tid.
Hvorfor spår El Nino om potetdyrking?
Forskere har nå sammenlignet historiske data over potetavlinger i Peru, nedbør i de aktruelle områdene og når det har vært El Nino’er bakover i tid. De finner at i år med El Nino er nedbøren betydelig lavere enn vanlig på disse kanter av verden og også potetavlingene har vært mindre. Det blir mindre nedbør pga at vindene snur, noe som hindrer luft med nedbør å komme inn over de aktuelle områdene av Andesfjellene, de blir liggende i regnskyggen.
Men hvordan kan så oppvarming av vannet langs kysten gjøre Pleiadene små og uklare?
Den mest sannsynlige forklaringen er at El Nino bidrar til at det dannes tynne, tynne skyer veldig høyt oppe på himmelen. Disse skyene er nesten gjennomsiktige, de sees omtrent ikke med det blotte øyer. Men de gjør at de ytterste stjernene i pleiadene, forsvinner og antallet stjerner en kan se med det blotte øyet kan variere mellom seks og elleve.
Av Guro Tarjem
Verdt å Vite, NRK P2
Fredag 26. desember kl.12.03
Søndag 28. desember kl.08.00