Singapores ”nye” vann

LYD OG VIDEO

Hør innslaget fra NEWater-anlegget i Singapore.

Hjelp | Mer lyd og video

ALT OM:

Klima og miljø i Verdt å vite

De vil åpenbart at besøket i The NEWater Visitor Centre skal være en strålende opplevelse, de som har hatt ansvaret for publikumsdelen av dette gjenvinnings-anlegget for vann. Det tredje hittil i Singapore. Vi hadde bedt om å få komme på besøk, få se anlegget og prate om

Ivar Grydeland slukker tørsten med en flaske renset kloakk.

Singapores bekymring for vannforsyningene på sikt, men vi er ikke mer
enn kommet innenfor dørene, før assisterende direktør, og hans assistent, slukker lyset og overlater widescreenscenen til ”Wave” en glamoursminket kvinne med perfekt USA-dialekt.

Et knapphetsgode

Det er nydelige ”vannbilder” som vandrer over skjermen. Vann kan være svært vakkert og vann er jo utvilsomt viktig… Livsviktig. Tre firedeler av kloden er dekket av vann, men bare en prosent er tilgjengelig som drikkevann for mennesker, forteller den dype mannstemmen og poengeterer at vann er mangelvare mange steder i verden.

På Malakkahalvøya er det imidlertid rikelig med vann, men historien har villet det slik at helt i sør, så har 4,5 million mennesker, hovedsakelig kinesere, stuet seg sammen på på ei øy og dannet bystaten Singapore. Et turbosamfunn med vestlig høy levestandard, men som mangler det meste av naturresurser. Også vann. Det bekymrer singaporianerne. Det har gått bra til nå, men avhengigheten av vann fra Malaysia, nabolandet i nord, den vil de gjerne bli kvitt.

Fire ben å stå på

Singapore har fire ben å stå på når det gjelder vann, forteller stemmen. Det første benet er de lokale vannreservoarene. Det regner en del i Singapore og nedbøren fanges dels opp i små innsjøer. Dels så har man et rørsystem som i de urbane delene av byen fanger opp vann fra de mange, men kortvarige tropiske regnskyllene. Dette blir til sammen 650.000 m3 vann daglig. Om lag halvparten av dagsforbruket på drøyt 1,3 millioner m3. Og i og med at heller ikke singaporianerne kan bestille mer regn, så må de, om ikke akkurat over bekken, så i hvert fall over sundet, etter resten av vannet. Vannforsyningens andre ben har de måttet plassere i Johor i Malaysia.

De har nemlig nok vann. Og gjennom to digre rør strømmer resten av det som singaporianerne trenger. 650.000 m3 hver dag, nok til å fylle opp 300 olympiske svømmebasseng.

En vestlig øy i et islamsk hav

Singepore er et veldig spesielt sted. Med en Manhatten-liknende silhuett, velstand og vestlig levesett, så er beskrivelsen ”New York in a jungle” nokså treffende. Og det er definitivt et vestvennlig land. Og trolig er det bevisstheten om at de er et vestlig samfunn, en sårbar øy, i et islamsk hav, som gjør at de vil ha to bein til å stå på når det gjelder den livsviktige vannforsyningen.

Ben tre er avsalting av havvann. Det første anlegget skal stå ferdig i 2005 og det kommer trolig flere. Det fjerde benet er gjenvinningsanlegget for brukt vann. Singarpores NEWater-prosjekt. -For husk, sier vår Disney-aktige widescreenguide. -vi er alle nedstrøms noen andre…

Nå vil vi se anlegget, og, heldigvis, det er neste punkt på programmet. Vi kommer inn på et stort innelukket glassgalleri som er like langt som selve prosesshallen og her er det det skjer. Det som gjør at det som en gang var kloakk nå deles ut gratis på lekre halvliters brusflasker på nasjonaldagen.

Nå er det det jo selvsagt ikke flaskevann som først og fremst produseres i NEWater-anleggene. Men vannet er faktisk så rent at de mest ivrige mottakerne er elektronikkindustrien som i deler av sin produksjon har behov for svært rent vann. Det som blir til overs når industrien har tatt sitt, det blandes med regnvannet fra reservoarene og distribueres til folk flest. Og med det i tankene, at innbyggerne skal vende seg til at en stadig større del av drikkevannet deres er renset kloakk, så er det sikkert smart å dele ut slike flasker.

Vannet presses gjennom tynne fibre med åpninger så må at bare vannmolekylene slipper gjennom. Partikler, bakterier og virus stoppes effektivt.

Omvendt osmose

Vannet som kommer inn her, forteller guiden, er avløpsvann fra husholdninger som har fått tradisjonell rensing og som normalt ville gått i havet. Nå gis det tre runder til. Den første runden er et ultrafilter som tar alle partikler, bakterier og noen virus. Runde to er et enda finere filter som arbeider etter det forskere kaller omvendt osmoseprisipp. Da presses vannet gjennom åpninger så små at bare vannmolekylene går gjennom. Resten fanges opp. I prinsippet kan vannet nå drikkes, men som en ekstra, og egentlig ikke nødvendig foranstaltning presiserer vår mann, bestråles vannet med ultrafiolett lys, før ph-verdien til slutt normaliseres.

To vannavtaler

Singaporianerne stoler nok ikke helt på malayene i nord. I 2011 går den første av to avtalene om vann ut. Da blir deler av forsyningen nordfra garantert dyrere. Verdt å Vite besøkte Malaysia før vi ankom Singapore og det var påfallende ofte at vannavtalen med de rike fetterne i sør ble nevnt. At malayene følte seg lurt på pris, var det ingen tvil om. Avtalen fra 1961 gir Malaysia en pris på 5 norske øre pr tusen gallon, altså pr 4.500 liter råvann. For ubehandlet vann til 2,5 million mennesker betaler altså Singapore 7.500 kroner dagen. Resultatløse forhandlinger om revisjon av avtalen har pågått i 3 år…

Og når vannavtale nr to går ut i 2061 er planen at Singapore ikke skal være tvunget til å fornye den heller…

Av
Ivar Grydeland, Verdt å Vite