Surtsey, øya som steg av hav

LYD OG VIDEO

Hør programmet om Surtsey  i Windows Media 32 kbps

Hjelp | Mer lyd og video

ALT OM:

Geologi i Verdt å vite Biologi i Verdt å vite

På det meste sprutet det ut 40 m3 løsmateriale pr sekund. I april, etter 5 måneder, kom den første lavaen og skapte et vern mot Atlanterhavet som ellers temmelig raskt ville bryte ned den nye øya som fram til da hovedsakelig var bygget opp av vulkansk aske.


Surtsey er i dag 155 meter høy, men har
vært 170, og med en havdybde på 130
meter snakker vi altså om en 300
meter høy vulkan skapt i løpet av noen
dager i november 1963.

Svein Jacobsson

Svein Jakobsson er geolog, forsker og kanskje den som vet aller mest om det naturfenomenet som for 40 år siden kunne beskues utenfor sørkysten av sagaøya. Som islandsk geologistudent i København ble han raskt involvert i det som skjedde en drøy mil sør for Vestmannaøyene.

Tunge atlanterhavsdønninger, forreven strand og kraftige understrømmer, gjorde, og gjør, Surtsey vanskelig tilgjengelig. Men kanskje var det en trøst at vannet rundt øya, på grunn av omstendighetene, holdt badetemperatur da anledningen bød seg og forskere gikk i land for første gang i juni 1964.

Borgthor Magnusson, Sigurdur Magnusson og Erling Olafsson

I Islands Naturhistoriske Institutt i Reykjavik arbeider også biologene Borgthor Magnusson, Erling Olafsson og Sigurdur Magnusson. De kartlegger den pågående prosessen der planter og dyr langsomt koloniserer øya. Noe som gir uvurderlig kunnskap om hvordan Island, og for så vidt også Norge, ble "kledt" etter at isen trakk seg tilbake. Da lå også landet der furet, værbitt og uten en tråd…. og kanskje var strandreddikken førstemann dengang også, slik som på Surtsey?

Krateret. Foto: Sigmar Metusalemsson

I dag er Surtsey fredet og det håper forskerne den vil forbli i mange år framover.



Av
Ivar Grydeland
Verdt å Vite

Se forskernes bilder fra Surtsey