Sceneskifte og tankekors

Av Dagsrevy-fotograf Bengt Kristiansen

Med videofon, satelittoverført telefon med bilde, kjører journalister inn sammen med soldatene og overfører krigen rett inn på frokostbordet. For meg, som starta karrieren i sv/hv-alderen, er det helt utrolig, men også skremmende.

Jeg gjør meg sikkert til talsmann for en gammeldags oppfattelse av hva krigsjournalistikk er, men det er vanskelig å bli entusiastisk når den amerikanske reporteren, fra sin posisjon i en framrykkende stridsvogn, nærmest hyller denne "killing machine" han sitter i, og viser sin grenseløse beundring for det framskritt det er å ha konstruert den slags.

Vil ut

En tur på byen en fredag formiddag. Kuwait er et muslimsk land, så dette er søndag. Rolig trafikk, ikke mye folk, men litt borte i gata er det kø foran et lokale. Nei, det er ikke utsalg på gassmasker, men kontoret til en reiseoperatør.

Det er ikke mange flyselskap som flyr til Kuwait nå, men ønsket om plass ut av landet er stort. Det er barna sine de er redde for. Frykten for et kjemisk angrep griper de fleste med redsel, mest fordi det er ukjent og skremmende. Flyalarmen går nå og da ennå i byen, men faren-over-signalet kommer raskt etter noen minutter.

Sirenene går

I går var vi på gata med kamera. Det var første dag med sivilforsvarets sirener. Mange pakket bilen og reiste det de klarte sørover, men inderne rundt hjørnet for hotellet rusla rundt på fortauet, og brydde seg egentlig ikke stort.

De følte seg åpenbart trygge. De avslørte imidlertid at å gå til innkjøp av gassmaske ville gjøre et altfor stort inngrep i husholdningsbudsjettet. 50 dinarer, omtrent kr. 1250,-, var prisen for å sikre seg mot et gassangrep, men det var altfor mye.

Tankekorsene

Det gir også grunn til ettertanke. Dette er et land med 900 000 kuwaitere. I tillegg kommer 1,5 mill. "gjestearbeidere" fra andre land. Landet er så rikt at ingen betaler skatt. Lønnsnivået er som i Norge, i hvert fall blant kuwaiterne, men altså ingen skatt.

Prisnivået er betraktelig lavere enn i Norge (bensinen koster ca kr. 1,60 pr.l), sier og skriver enkroneogsekstiøre, og det sier litt om hvilke rikdommer den styrende familien kontrollerer. Men de som virkelig arbeider i dette landet har altså ikke råd til å kjøpe ei gassmaske.

Vi skal nok få flere heroiske tilbakemeldinger om hvor effektivt den amerikansk-ledede innmarsjen i Irak har vært. Vi skal igjen få se hvor presist de klarer å bombe utvalgte mål, og fotografene skal få ta bilder av alle tilfangetatte irakiske soldater, utstyrt med våpen som kanskje var nye før forrige gang de ble drevet til krig av diktatoren i Bagdad.

Men jeg håper at vi ikke mister det for øyet, at Irak skal være et land for dets innbyggere, et land hvor folk selv skal få utforme sin framtid, og at det ikke er noen skam å velge et land bygget etter andre verdier enn ensidig amerikanske. Det håper jeg Bush også er enig i.