skillePodkastingskille_slutt
Toppbanner Irak-konflikten 3_1
Her er du: NRK.no > Nyheter > Utenriks > Irak-konflikten Sist oppdatert 22:50
NRK Nyheter
Tlf: 23 04 80 00
Faks: 23 04 71 77
nettnyheter­@nrk.no
Adresse: 0340 Oslo

Publikumsservice
Tlf: 815 65 900
info@nrk.no


Nyhetsredaktør:
Rune Nøstvik
Ansvarlig redaktør NRK.no: Are Nundal

Tips NRK Nyheter:
nyheter@nrk.no
Tips alle nyhets­redaksjonene
Tlf: 23 04 80 00

 

Reporter på bærtur

”Du er så pessimistisk, Kristiansen!” Reporteren er som vanlig på bærtur når han prøver seg på en personbeskrivelse av et reisefølge som er noe nærmere virkeligheten enn han selv. Kruse tar helt av bare han kommer i kontakt med en eller annen person i presseavdelinga til yankee`n.

Publisert 10.03.2003 20:41.
Av Dagsrevy-fotograf Bengt Kristiansen

Det eneste han får ut av dem, er 1000 forskjellige måter å fortelle oss hvorfor vi i all verden tror at vi overhode skal bli satt opp på noen som helst liste. Men Kruse smiler over hele ansiktet og er så fornøyd, ”for nå skulle de arrangere tur til et feltsykehus, og de skulle ringe tilbake”. ”Kjøss meg”, svarte jeg, i håp om at han ikke i pur glede skulle ta det bokstavlig, men dermed ble jeg altså pessimisten.

Vi har for første gang vært hjemme oss en kuwaiter i dag. Ikke noe "hurra-reportasje", men en såpass alvorlig sak som savnede POW-er, altså prisoners of war, krigsfanger, som ikke er kommet til rette etter forrige Gulf-krig. Dette er et punkt kuwaiterne gjerne vil ha fokus på, så døra ble åpnet, og vi slapp inn til den mannlige delen av familien, samt barna.

Vi kom bare til ”gangen”, et rom på ca. 40 kvadratmeter, som ble brukt til mottakelse av mennene. Damene hadde visstnok sitt mottakelsesrom innafor døra vi aldri slapp igjennom. Det ble servert kaffe, te, juice, levert gjennom den samme døra, ved at damene banket på og en av sønnene åpnet og tok imot.

Den savnedes to døtre var imidlertid tilstede sammen med oss. Heldekket i svart, med en liten sprekk til øynene, satt de i sofaen lengst borte. Det var onkelen til barna som fortalte historien om hvordan faren ble ført bort av irakerne, og da vi etterpå snakket med døtrene, røpet det lille vi så, øynene, et sårt savn og et dypt ønske om et snarlig svar på farens skjebne. For håpet om at han fremdeles er i live er sterkt.

Slik kan faktisk en dag svinge, fra håpet om å få bilder fra miljøer som dette dreier seg om, nemlig en snarlig avgjørelse om krig eller ei, til den dypeste fortvilelse hos fem barn som dypt savner sin far. Den yngste ble født rett etter at faren ble ført bort.

Så var det optimisten, da. Utover kvelden kikka han ekstra nøye på lokalmobilen når han trodde ingen så på`n, men den ringte ikke for det. Jeg skjønte at det var litt leit, og det syntes jeg jo sjøl også. Jeg vil også ut på location der hvor ting skjer og slippe å stille opp kamera på en pressekonferanse hvor ingenting blir sagt. Det eneste vi venter på, alle sammen, er hva Bush`ern kommer til å si, like it or not. Men pessimist eller ikke, vi stiller i morra, vi, på Hilton, og utber oss en forklaring.

"Ammrikanera" slipper ikke så lett!

Siste saker:

 
Interaktivt kart 181 (artikkelside)
5 SISTE NYHETER
5 SISTE UTENRIKS
Copyright NRK © 2009  -  Telefon: 815 65 900  -  E-post: info@nrk.no