- Drømmeskolen finnes ikke

Av Kjetil Malkenes Hovland

Da FrP-leder Carl I. Hagen møtte til partileder-utspørring i Her og Nå mandag, kunne han ikke beskrive sin drømmeskole.

FrPs formann Carl I. Hagen

- Den finnes ikke, sa Hagen.
- Det er fordi vi mennesker er forskjellige. Jeg vil ha en skole for meg og kanskje mine barn. Andre vil ha en annen skole. Vi skal ha en basisskole når det gjelder norskopplæring, opplæring i matematikk og engelsk. Så bør vi ha noe variasjon som er tilpasset foreldrene og elevene.

Hør utspørringen av Carl I. Hagen (Reporter: Gro Arneberg)

- Hvorfor skal byråkratene bestemme?

FrP-lederen talte også for fritt skolevalg.

- Vi synes at alle skoler bør finansieres likt fra det offentlige, enten det er offentlige skoler eller friskoler, sier Hagen.
- Og der det er mulig, som i de store byene, bør vi kunne ha fritt skolevalg, på samme måte som vi vil ha fritt sykehjemsvalg. Hvorfor skal det alltid være politikere og byråkrater som bestemmer hvilken skole man skal gå på og hvilket sykehjem man skal på?

Hagen beskyldte lærerne for ikke å gjøre nok for å få ro i klasserommet.

- Hvis man skal lære, må det være et læringsmiljø, sier Hagen.
- Når det kommer elever hjem og har vondt i hodet på grunn av alt bråket, så må lærerne ta sitt ansvar langt mer alvorlig. Og hvis de trenger virkemidler til å holde ro i klassen, må de si fra til myndighetene, så skal de få det.

- FrPs politikk er gammaldags

Tidligere har Fremskrittspartiet åpnet for bruk av straffelekse, igjensitting og utvisning fra skolen i kortere eller lengre perioder som disiplinær reaksjon. Hagen har også tatt til orde for en obligatorisk innføring i folkeskikk.

I dag ble Hagen konfrontert med leder for utdanningsforbundet i Sør-Trøndelag, Jarle Landro, som mener FrPs politikk på dette området er gammeldags.

- Det er viktig at vi har arbeidsro i skolen, det er viktig hvis vi skal kunne gjøre jobben vår, både elever og lærere, sier Landro.
- Men FrPs medisin er totalt forfeila. Hovedmedisinen for å få disiplin og arbeidsro er en opplæring som gjør elevene motivert, slik at samtlige elever får lyst til å være i skolen. Så kommer grensesetting i tillegg. Det å satse ensidig på gammeldags avstraffelse viser at FrP ikke er på nett i fohold til virkeligheten i norsk skole.

- Gått ut på dato

- Kristin Halvorsen sa at jeg var gått ut på dato. Jeg vet ikke om det gjelder alle som er 59 år, eller om det er noe spesielt for meg, sier Carl I. Hagen.
- I gamle dager hadde vi ikke dette problemet sånn som det nå er med bråk i skolen. Hvis lærerne mener at de kan holde ro og orden i skolen som det er nå, så flott! Men da må de gjøre det! Jeg syns det er merkverdig at Utdanningsforbundet, som organiserer lærerne og har et ansvar for at vi i dag ikke har den nødvendige ro og orden og folkeskikk. Vi kan ikke akseptere at noen få bråkmakere får ødelegge for de andre på skolen som vil lære noe. Hvis lærerne mangler virkemidler, så må de si det til oss.

Kunne ikke si SFO-pris

Hagen fikk også spørsmål om hva skolefritidsordningen bør koste. Han svarte at det er en lokal sak.

- Det avgjøres på hver enkelt skole. Dette er en helt lokal sak, sier Hagen.
- Det vil være foreldre der kanskje den ene ektefellen jobber halv dag for å ta seg av barna når de kommer hjem fra skolen. Andre velger å være i full jobb og tjener da mer enn den første familien. Da må de også betale for skolefritidsordningen.

Hagen repeterte også at Fremskrittspartiet ønsker å utvide skoledagen.

- Skoledagen - ikke fritidsdagen - bør være opptil 30 timer også i småskolen, sa Hagen.
- Og det er jo mulig å se på lærernes tariffavtale. For det er jo mulig å forhandle frem kanskje at de bør være på skolen i arbeidstiden, og dermed være tilgjengelig. Ellers har vi den største tetthet av lærere i europeisk skole, så vi har masse ressurser i skolen. Kanskje vi kan organisere disse på en noe annerledes måte så vi får mer nytte av disse ressursene.

I nettmøtet på NRK.no etter utspørringen svarte Hagen på flere spørsmål som gjaldt utdanning.

- Vi vil ha foreldre i flertall i styrer for den enkelte skole og særlig bør foreldre til problemelever trekkes inn i skolen gjennom kanskje også lovpålagte plikter til å delta i foreldremøter og foreldrekonferanser eventuelt med med bøter hvis de ikke deltar, skrev Hagen.
- Vi må også bite i det sure eple og sørge for at de mest bråkete elever særlig i videregående skolen blir fjernet slik at de ikke ødelegger for de elever som vil lære noe.