| | FYSIKKENS HISTORIE I DET 20. ÅRHUNDRE: Vitenskap og ideologi
Publisert 02.02.2001 10:12 - Oppdatert 10.06.2002 14:48 Fysikkens historie i det 20. århundre gir oss nok av svar på følgende to spørsmål: Er vitenskapens resultater nøytrale - i den forstand at de ikke reflekterer strømninger i samtiden? Og i hvilken grad bør forskerne engasjere seg i samfunnet utenfor akademiets vegger?
Vitenskapen og nazismenPasifisten Einstein ble lagt for hat fordi han ikke ville støtte den tyske krigsmakt under den første verdenskrig. Før den annen verdenskrig måtte han, og de fleste andre fremragende tyske fysikere, forlate Tyskland - en av Hitlers største tabber!
 Mange jødiske fysikere fant en trygg havn i København, hos Niels Bohr. Senere, etterat også Bohr hadde flyktet, forsøkte han å skape åpenhet om atombomben. Churchill ville fengsle ham for spionasje - men han deltok likevel i utviklingen av bomben. Noe Einstein nektet.
Midt oppe i det hele: Werner Heisenberg - han forlot ikke Tyskland - til tross for at han ble kalt "den hvite jøde", og forsøkt arrestert av tilhengerne av "den ariske fysikk". Men hvorfor forlot han ikke Tyskland?
Kan naturvitenskap og samfunn skilles?Fysikkens historie i det 20. århundre gir oss nok av svar på følgende to spørsmål: Er vitenskapen verdinøytral? Og i hvilken grad bør forskerne engasjere seg i samfunnet utenfor akademiets vegger?
 | | Bibelen - en lærebok i naturvitenskap? |
Med det første spørsmålet mener vi: Er vitenskapens resultater nøytrale - i den forstand at de ikke reflekterer strømninger i samtiden? Erfaringer fra vitenskapshistorien forteller oss at resultatene slett ikke er nøytrale. For det første dreier vitenskap seg i stor grad om tolkning av data. Man kjente for eksempel fossiler i mange år før Darwin la fram sin utviklingsteori - men tolket ikke trilobitter og dinosaurer som et tegn på at livet har utviklet seg. Man tolket dem snarere enkelt og greit inn i bibelsk kontekst - slik kirken helst så at man tolket dem: Dinosaurene var dyrene Noa ikke tok med seg i Arken.
Kranier, intelligens og tolkninger Men også der det ikke dreide seg om tolkning, kan vi se samfunnets påvirkning av resultatene: Når Morton eller Broca målte kranier og hjerner, fant de at hvite overklassemenns hjerner var størst - med de mindreverdige klassers, kjønns og rasers hjerner i synkende rekkefølge bak. Stephen Jay Gould viser klart i sin bok "Mismeasure of Man" (1982) hvordan vitenskapmennene (bevisst eller ubevisst) forandret sine data til å stemme med "det alle vet" - nemlig at den hvite mann er mest intelligent. At hjernens størrelse ble satt i sammenheng med intelligens må kunne kalles et resultat av tolkning.
I Verdt å vite spesial tar vi, ved hjelp av fysikeren Kristoffer Gjøtterud - en mann kjent for sitt engasjement, for eksempel mot rasisme og for menneskerettigheter - , for oss en parallell til overstående, nemlig den samfunnsengasjerte fysikk og den samfunnsengasjerte fysiker.
Av Erik Tunstad,
Verdt å vite, NRK P2, 2. februar 2001
| |
|
