| | Christopher Hansteen Publisert 13.12.2000 16:07 - Oppdatert 24.06.2002 14:48 På nasjonaldagen er det eidsvollsmennene og dikterhøvdingene som dominerer festtalene. Det er dem vi tenker på når vi snakker om hva som fikk den nasjonale identiteten til å vokse fram på 1800-tallet.
Kanskje det er på tide å dele æren for at Norge etter hvert fremsto som en nasjon med de aller første vitenskapsmennene ? Det var flere av dem, men en av dem som betydde mest for de naturvitenskapelige fagene var Christopher Hansteen.
Han ble født i Christiania i 1784, og etter endt utdanning og noen års arbeid som lektor i matematikk i Danmark, fikk han ansettelse ved det nyåpnede Universitetet i Christiania. Han reiste fra Danmark i juli 1814, sammen med sin kone og en gruppe krigsfanger som var sluppet fri fra engelsk fangenskap. Som en annen Terje Vigen krysset han Skagerrak i båt, ble bragt opp av en engelsk kaper og så et svensk krigsskip. Om det var de stakkars krigsfangene, den tilsynelatende harmløse matematikeren eller hans unge kone som var årsaken, så endte i hvert fall sjøreisen med at de alle fikk slippe trygt i land ved Langesund. Beretningen om Hansteens dramatiske overfart var en av datidens mest omtalte heltehistorier.
For ettertiden framstår Hansteen som en vesentlig årsak til at norsk naturvitenskap gjorde seg internasjonalt bemerket utover på 1800-tallet, særlig innenfor geofysikk og solfysikk. Han fikk oppført Observatoriet, var stifter og redaktør av det første naturvitenskapelige tidsskriftet i Norge, direktør ved Norges Geografiske Oppmåling, i tillegg til at han bestyrte arbeidet med den uunnværlige almanakken i nesten femti år.
Hansteens store vitenskapelige nederlag var at han aldri lyktes i å bevise sin teori om at jordas magnetfelt var bygget opp av to akser. I 1828 reiste han av gårde til Sibir, der han mente at den andre magnetiske nordpolen måtte ligge. I to år reiste han rundt og målte magnetisme, uten å finne det belegget han trengte for teorien sin. Litt senere klarte den tyske matematikeren Gauss å legge fram en modell for jordmagnetismen med bare én akse, noe Hansteen aldri helt lot seg overbevise om.
| |
|
