Korallrevene på Redang

LYD OG VIDEO

Hør Verdt å Vite Spesial om korallrev  32 kbps Hør Verdt å Viet Speial om korallrev.  64 kbps

Hjelp | Mer lyd og video

ALT OM:

Biologi i Verdt å vite Spesialer i Verdt å vite

Parksjef Ab Rahim bin Gor Yaman

Pulau Redang marine nasjonalpark er en av fem i Malaysia. Den består av elleve øyer med om-givende hav og koraller. Og korallene her blir betraktet som noen av verdens flotteste, kan nasjonalparksjef Ab Rahim bin Gor Yaman fortelle. –Her finner du 236 arter korallfisk, og da er det ikke inkludert andre typer fisk og 232 korallarter. Det viser seg også at antallet arter øker hvis de leter bedre… Her er anemonefisk, papegøyefisk, blekksprut, hai, skilpadder…for å nevne noen.

Pulau Redang sett fra høyt der oppe...

Guro Tarjem etter en inspeksjon av revet på Redang.

Darwins paradoks

Det næringsfattige vannet gir en sikt som vi aldri opplever i Norge. Salige Darwin lurte faktisk på det hvordan de artsrike korallrevene kunne leve i en sånn ørken. Og det er faktisk noe forskere har lurt på til helt nylig.

Hemmeligheten er at korallene bruker næringen flere ganger? Når avfallsstoff kommer ut av et dyr, så tas det opp av andre og brukes om igjen og om igjen.

Et korallrev er antagelig verdens mest effektive system i så måte, Og det skjønte forskerne først da de fikk metoder til å kikke inn i revet. Da brukte de slikt utstyr som kirurger bruker når de utfører kikkhullsoperasjoner.

Nemo

Verdt å Vites kjentmann på turen, økologen Zambri Mohd Akhir, hadde faktisk detaljkunnskap om en av de mest sjarmerende innbyggerne på revet. Zambri hadde gjort adferdstudier av anemonefisk eller klovnefisk som den også kalles. Skjønt de fleste kjenner nok denne lille krabaten som Nemo fra filmen av samme navn.

Hvis du som et digert menneske svømmer borti den anemonen som fisken bor i, ja så styrter lille Nemo ut for å jage deg bort. Nemo bor i anemonen, dette dyret som ligner en blomst og som har tentakler med nesleceller. Men Nemo er blitt imun mot giften. Det vil si det krever at han er i hyppig kontakt med verten sin. Blir han borte et døgn så brenner neslegiften også lille Nemo.

Da må de må ”stikkes” mange ganger før de til slutt blir immune igjen. Det vil si at da ”vet” anemonen at dette er en vennlig fisk og at den ikke skal utløse disse neslecellene sine.

Koraller blir bleke når de dør. Her et knippe som brukes til forskning ved univeristetet i Kuala Terengganu.

To nautiske mil til havs

Når et område erklæres som en marin nasjonalpark, forteller Rahim, så fredes alt liv på sjøbunnen og i vannmassene så langt ut som 2 nautiske mil fra lavvannsmerkene rundt øya. Ingen fisking er tillatt, hurtige båter er forbudt, men svømmere og folk med dykkermaske og snorkel er imidlertid velkomne, på steder satt av til dette.

Parkhovedkvarteret

Parkhovedkvarteret ligger på en egen liten øy , Pulau Pinang. Denne øya ligger på den andre siden av lagunen. Rundt piren, kaia, som strekker seg en 60-70 meter ut fra stranda, ligger et svært flott, grunt og definitivt svært lett tilgjengelig korallrev. Og med bare en tre minutters båttur fra storøya besøkes dette revet daglig av store mengder besøkende. Alle med flytevester, det er nemlig påbudt.

Og det er faktisk en liten genistrek. For koraller er sprø, de brekker lett og bruker en liten evighet for å vokse seg store igjen. Med flytevester blir det helt umulig for snorklerne å dykke ned. Noe som jo strengt tatt ikke er nødvendig heller. Vannet er så klart og sikten så god at du ser det du trenger å se.

Øyene i Malaysia er som små paradis...

Konflikt med fiskerne

Fisket på Redang har tradisjonelt vært utført i det lune farvannet mellom øyene. Og spesielt lukerativt har det vært i den 4 måneder lange monsunperioden da grov sjø gjør det umulig å fiske på det åpne Sørkinahavet samtidig som fisken selv også trekker inn i arkipelet. Da har fastlandsfiskerne landligge, turistene er borte og nasjonalparkens folk har andre gjøremål. Så når katten er borte…

Rahims trøst er at fiskernes har en selvpålagt regel om ikke å bruke trål og garn, men krok og line. Da sparer de nemlig både havskilpaddene, revet og de små fiskene.

Kunstige rev

Malaysia har relativt solid erfaring med å anlege kunstige rev. Det kan for eksempel gi et hotell et ”husrev” som turistene kan svømme ut til for egen maskin. Da kan slitasjen på de ekte revene bli mindre. I tillegg vil et kunstig rev av betong anlagt rundt og foran et ekte rev være en barriere som beskytter mot tråling for ekempel.


Det finnes ulike typer rev, og de kan faktisk bygges slik at ulike arter slår seg ned der. Hummer får en bolig av sylinderisk porselen og blekkspruten, den liker seg på horisontale sementplater. De kan faktisk planlegge hvor de vil ha hummer og hvor de vil ha blekksprut og enkelte arter fisk liker seg spesielt godt innimellom tau og plastkkstrips . På denne måten kan de forbedre leveområdene, samle fisken og få større gytesuksess.

Av Guro Tarjem og Ivar Grydeland
Verdt å Vite, NRK P2