Fredag 27. august 2004:
 |
| Foto: Atle Mysterud |
Sauebeiting i høyfjellet har til tider satt følelser i sving, og da tenker vi ikke på hytteeiere som får sauemøkk på trammen, men slikt som hvor mye beiting tåler egentlig vegetasjonen?
Og er det en konkuranse mellom små-gnagerne og sauen om de beste plantene? Her er mange ubesvarte spørsmål og mange mekanismer som trekker i hver sin retning.
Atle Mysterud (bildet)er forsker ved Biologisk Institutt. Han arbeider for tiden med de økologiske effektene av sauebeiting i høyfjellet. Arbeidet er en del av et større prosjekt kalt ”Landskap i endring”.
Verdt å vite var i begynnelsen av august med til Hol kommune i Buskerud der imponerende 2,7 km2 av ubeitet fedreland, det er like mye som 400 fotballbaner, for tiden er gjerdet inn og stilt til disposisjon for Mysterud og hans folk.
17 kilometer gjerde ble det når området også skulle deles inn i ni mindre hegn, og så spesielt var dette arbeidet at Mysterud måtte hente et arbeidslag med reindrift-samer for å få satt opp gjerdet i høyfjellet.
Der stier krysser området er det laget klopper, og der skiløyper vinterstid skaper konflikt, blir gjerdet lagt ned. -Dette er jo et gedigent naturinngrep, egentlig, men skal forvaltningen få de svarene de trenger, så er faktisk et fullskalaforskøk som dette helt nødvendig, sier Mysterud.
 |
| Ivar Grydeland og botaniker Marianne Evju (for anledningen med barn) |
I tillegg til sekstini sauer involverer prosjektet også en rekke fagfolk. Marianne Evju er botaniker og kontrollerer jevnlig 180 "ruter" der alle vekster blir notert.
Insekter og smågnagere
To ganger i året settes slike ugglan-feller ut for levendefangst av snågnagere. I tillegg går entomologer rundt med hov for å kontrollere insektsfaunaen.
Verdt å vite snublet også over et bol med sommerfugllarver (store bildet).
Du kan lese mer om dette forskningsprosjektet på Atle Mysteruds hjemmeside.
Av
Ivar Grydeland,
Verdt å Vite