Datamaskinen er ikke interessant i seg selv. Det som redskap for å skape virtuelle læremiljøer at den er nyttig, sier både dataguruen Alan Kay i Palo Alto, California og rektor Solfrid Grøndahl på Røyse skole, Ringerike. De er begge opptatt av å bruke datamaskinen til å lære barna at virkeligheten ikke har noen fasit.
E-læring hadde sine første primitive forløpere på begynnelsen av forrige århundre - på den tida da tannhjul og stenger erstattet silisium og mikrochips. Men optimismen var stor.
Tannhjul og stenger
Akkurat som de første samlebåndene kunne masseprodusere T-forder, slik skulle moderne læringsteknologi masseprodusere kunnskap. Tannhjulene begynte å snurre i filmfremviserne, og de første katalogene for instruksjonsfilm ble utgitt omkring 1910. Thomas Edison slo fast at bøker snart ville være avlegs i skolen. All kunnskap kunne formidles med levende bilder.
Og tannhjulene snurret videre i Sidney Presseys drillmaskin. Den skulle bore kunnskap inn i hodene på elevene med en papirstrimmel på en trommel. Elevene trykket en av flere svarknapper som laget hakk i strimmelen. Hakkene ble registrert av en mekanisk poengteller. Teknologien var like enkel som grunntanken: Mennesket er en maskin som programmeres ved straff, belønning og mange gjentagelser.
Annen verdenskrig betød en eksplosjon i behovet for rask opplæring. Stadig nye soldater og offiserer ble kvernet gjennom lynkurs og foret inn i gapet på krigsmaskinen. Instruksjonsteknologi ble et nytt fag, og de strengt strukturerte opplæringsprogrammene bare ropte på datateknologi.
De første datamaskinene
Ropene ble hørt på femti- og sekstitallet. IBM 650 var på den tida en lynrask maskin.
I de første læreprogrammene var datamaskinen lærer, og eleven gjorde som læreren sa.
Etter hvert som datamaskinene utviklet seg, ble stivbeinte prosedyrer erstattet av programmer der menneske og maskin kunne samhandle. Menneske og maskin ble samarbeidspartnere.
Det aller første rollespillet ble skapt på primitive stormaskiner – imaginære reiser inn i en eventyrgrotte, der historien forgrenet seg utfra spillerens valg. Ideene om hvordan mennesker lærer utviklet seg sammen med dataprogrammene. Programmene var ikke lenger statiske lister med instruksjoner. Og hjernen ikke en passiv mottaker av kunnskap. Den er selv aktiv i å finne kunnskapen. Hjernen lengter etter å tolke verden, og sette tolkningene på prøve. Vi er skapt for å forske. Vi er skapt for å lære.
Læring innenfra
Barn er utstyrt med et sug etter å lære de voksnes verden, sier Alan Kay - en voksen som vil gi barna det beste av sin verden. Han er en legendarisk datapioner, og jeg møter ham på et hotellrom i Palo Alto California, et steinkast fra PARC-laboratoriene der Alan Kay for tretti år siden utviklet prototypene til de første datamaskinene med mus og vinduer på skjermen – og programmeringsspråket Smalltalk.
På begynnelsen av syttitallet fikk flere hundre barn opplæring i dette objektorienterte programmeringsspråket, som var laget spesielt for barn. Og Smalltalk ble populært – nesten for populært.
Det var som I den gamle vitsetegningen hvor pappa ligger på gulvet og leker med sønnens Märklintog – profesjonelle programmerere tok Smalltalk ut av hendene på barna og videreutviklet det til dagens voksenutgave. Men Alan Kay er mange skritt foran med verktøyet Squeak.
Squeak
Den som blar opp nettsiden Squeakland.org, finner inngangsporten til et dataverktøy for å lage tekst, tegninger, bilder, lyder, animasjoner, kort sagt multimedia som du kan dele med andre på nettet. Utviklet av et uformelt lite team i verdensklasse – og kjører på nesten hvilken som helst type datamaskin.
Squeak trenger ikke Windows eller MacOS for å virke. Det tar over maskinen, går bak operativsystemet, tilpasser seg mikroprosessor og maskinvare.
Men Squeak handler ikke først og fremst om teknologi. Det handler om å gi barna et nett-verktøy de selv kan skape med. Alan Kay mener at den tradisjonelle nettleseren som Netscape eller Explorer er en tragedie.
Den passive nettleseren
Med en nettleser kan du først og fremst lese passivt fra nettet. Squeak derimot er symmetrisk, et verktøy for både å gi og ta. Et instrument for å spille på Internett.
Alan Kay vil bruke datanmaskinen til å få fatt i de samme urkreftene som får et spedbarn til gang på gang å snuble og falle og reise seg på ny for å ta sine første skritt. Men det finnes ikke noen standardutfordring som fengsler alle barn.
Datamaskinen kan lage utfordringer og tankelandskaper som vekker utferdstrangen i nesten alle barn. Og har du fått tak i disse drivkreftene, da er barnet i gang med å skape sin egen læring, sier Kay.
Datamaskinen er et digitalt tankespeil, et verktøy, en måte å uttrykke seg selv på og finne fram til skjulte evner.
Ofte får amerikanske skolebarn høre at de ikke har evner for matematikk, eller musikk, eller fransk. Men dra til Frankrike, og du må lete lenge etter barn uten evner for å lære fransk. Franske barn lærer fransk språk fordi de er i Frankrike. Så hva da med språket matematikk?
Hvor er Matte-land?
Datamaskinen kan hjelpe oss å lage et Matte-land, et miljø der du må kunne bruke matematikk for å kommunisere. Det er slike miljøer vi ønsker å mestre, og som henter ut suget etter å lære i oss, sier Kay.
Fra California til Norsk Regnesentral i Oslo.Over skjermen flimrer reklamefilmer fra en tid da Midtøsten var ørkenromantikk.
LAVA læring
Her er siste nytt om Alt for damene og den herlig sprudlende brusen Miami fra Aktiebryggeriet. Bent Foyn er seniorforsker ved Norsk Regnesentral, og har ledet utviklingen av læreprogrammet Lava Læring, som tilbyr elevene et verktøy for å lage egne multimediapresentasjoner med stoff hentet fra Nasjonalbiblioteket, Aschehoug og NRK.
Lava læring har vært prøvd ut ved flere skoler, og en ny gratisversjon er under utvikling der flere skoler kan dele stoff over nettet. Lava læring inneholder det elevene trenger for å redigere bilder, lyd, video og tekst.
viten.no - Universitetets nettlærings-lab
Ikke langt unna sitter Doris Jorde foran en skjerm som viser nettstedet viten.no. Hun er nyutnevnt professor ved Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling på Universitetet I Oslo. Men hun er også leder av den lille gruppa bak viten.no. Både innhold og programmering leveres av folk fra to norske universiteter.
Doris Jorde er stolt av at denne tjensten er gratis og offentlig finansiert. Flere nett-presentasjoner gir elevene utfordrende oppgaver, for eksempel å planlegge en romferd til Mars sånn at plantene ombord overlever turen, eller finne ut av en mystisk bilulykke med radioaktivt avfall.
På skolebenken
Etter å ha reist halve jorden rundt er jeg endelig kommet til fokuspunktet for idealistiske dataguruer, designere og professorer. Tre vennlige sjetteklassinger hentet ut av en skolehverdag på Røyse skole, Birgitte Berg Western, Dennis Fagerslett Rønning og Jakob Retvedt Bakkerud. De sitter foran en PC i biblioteket på Røyse skole på Ringerike ved Hønefoss. Med vante fingre åpner de presentasjoner som de har laget i det helt vanlige Office-programmet Powerpoint.
Det er ikke tilfeldig at jeg kom til Røyse skole. Hole kommune har satset sterkt på data I skolen de siste fem årene. Røyse skole er på mange måter et e-lærings-fyrtårn. Men her finner du hverken Smalltalk eller Squeak. Lava læring har riktignok vært prøvd, men elevene har gått tilbake til helt vanlige Office-programmer som Powerpoint og Word. Og dette er et bevisst valg, forteller rektor Solfrid Grøndahl.
-Vi ville at elevene skulle mestre de programmene de møter hjemme og i yrkeslivet seinere, forteller hun.
-Dessuten har vi erfart at elevene synes tilrettelagte læreprogrammer er kjedelige. De vil selv finne ut av dataverktøyene og lete etter informasjon på nettet.
På Røyse skole er data blitt så vanlig at en av elevene gir uttrykk for at det nesten er blitt kjedelig. Her tenker man ikke på e-læring som noe spesielt. Datamaskinen er blitt en vanlig del av skolehverdagen, akkurat som skriveboka og blyanten og tavla.
På denne måten kan man si at begrepet e-læring er i ferd med å miste sin avgrensende kraft. I løpet av få år vil e-lære være en selvfølge.
Tips andre om denne saken
Utskriftsvennlig versjon
