OVERSIKT | NYHETER | SPORT | MUSIKK | UNDERHOLDNING | FILM | LITTERATUR | MAT | BARN | UPUNKT |
![]() | ![]() |
Her er du: NRK > Nyheter > Bakgrunn > Portretter | Oppdatert 22.10.2004 13:48 |
| Farleg og vesentleg
Øverland, Arnulf (1889-1968) Publisert 10.09.2001 10:04 - Oppdatert 20.12.2001 13:43
Det er Åsil Øverland, eldste av to døtre, som seier dette om faren. Ensomhet og livshungerArnulf Øverland debuterte i 1911 med diktsamlinga ”Den ensomme fest”. I Øverland-biografien sin frå 1989 skriv professor emeritus Willy Dahl at ”Den ensomme fest” er ei bok om 22-åringens ”ensomhet og livshunger, om søvnløse netter og visjoner om ”veiløse skoge” og ”kyster, jeg aldrig saa”. Slike dikt er det også i ”De hundrede violiner” frå 1912:Hun kommer mot meg. Uten ord. Hun stanser og river av seg med nervøse hænder det gyldenblanke, stramme silkepanser og sliter disse baand og disse spænder og denne hvite knipling – hvor den brænder! Guds blod! Jeg lot dig gaa før solen randt! Og aldrig har jeg angret noget andet. Gud vet, hvor du er havnet eller strandet, for siden blev det aldrig dig, jeg fandt. (Sangen om Aimée) Dahl seier at den endelege domen når det gjeld Øverland som diktar har vi ikkje fått – til nå har vi vore for sterkt engasjert i det han skriv om, ikkje minst agitasjons- og krigsdikta. Men med handa på hjarta kan Dahl seia at han har stor glede av kjærleiksdikta hans frå 1920- og 30-åra. Sterk mor
Faren var frå Kristiansund, og son av ein smed. Han var skipsmaskinist og sjeldan heime. Mora, Hanna Hage, bondedotter frå Romsdalen, var ein svært ressursrik person, som sa at hennar tre søner skulle sitja i karjolen, ikkje stå med hatten i handa. I Kristiansund dreiv ho systue, og i Oslo eige forretning og pensjonat. Det daglege forbruket og nytinga var tynt til smertegrensa, medan ho investerte i utdanning for sønene og seg sjølv: piano og pianotimar, klassikarar i hylla, undervising i kunstmåling.
Målartalentet har gått i arv: Arnulf Øverlands første debut var som målar, i 1910, da var han berre 21 år. Og i neste generasjon er dottera Åsil Øverland biletkunstnar. Ho har gjeve ut boka ”Sommernatt og andre landskaper” , med dikt og akvarellar av faren. Sanatorium og StrindbergI 1911 måtte Arnulf Øverland inn til eit lengre opphald på Gjøsegaarden sanatorium på Kongsvinger: han hadde tuberkulose. I eit dikt skriv han:”Jeg er tyve forbandede år, og jeg er for ung til at dø!” I april 1912 kjem han frisk ut igjen i livet. Professor Daniel Haakonsen skriv at ”…det ble bare studenten Øverland som døde på sanatorium. Lyrikeren kom ut igjen fullt restituert…” Sjølv har han sagt at det var lesinga av Strindberg som avbraut studiene hans: - Et helt år brukte jeg bare på å lese Strindberg. Det var ikke mer mulig å finne veien tilbake til filologien.” Kommunisme og blasfemiØverland bar i seg mange motsetnader: under og mot slutten av første verdskrig var han politisk konservativ, seinare vart han kommunist (han var ikkje medlem av partiet), men såg tidleg kva som skjedde, alt i 1937 tok han sterk avstand frå sovjet-kommunismen, påvirka av Moskva-prosessane.: ”Vi må ikke forsvare uretten, fordi det er en sovjet-urett.”Han kom med sterke utfall mot kristendomen, vart stilt for retten for blasfemi - og frikjend. Han var ein dyktig organisasjonsmann, noko han viste som formann i Forfatterforeningen og i Studentersamfunnet. Riksmålsmannen Øverland kom med krasse åtak på samnorsk, men godtok at vi også hadde nynorsk som skriftspråk. Og han hamra laus på dei mange meiningslause dikta i moderne litteratur. KrigsfangenDa krigen kom til Norge, spreidde han motstandsdikta sine – og både han og sambuaren, seinare tredje kona hans, journalisten Margrethe Aamot, vart arresterte og sende til Tyskland.
Også i konsentrasjonsleiren skreiv han dikt og las dei opp, diktet ”Jul i Sachsenhausen” kunne, om oppdaga, vore hans siste: Men neste gang, vi hører dyreskriket og motorbrølet fra en fremmed hær, da kjenner vi dem, vet vi, hvem de er, og vi skal møte dem og ikke vike! Ukrenkelig er Norges land og rike! MenneskekjærEtter krigen flytta Øverland inn i æresboligen Grotten, og fekk døtrene Åsil og Eli.
Åsil Øverland fortel at dei hadde ein ganske streng dagsorden, med middag presis klokka seksten. Mellom sytten og atten tok han i mot personar som gjerne ville snakke med han eller be om råd, det var mange yrkesgrupper, også amatørforfattarar, blant dei enkelte som kanskje seinare vart forfattarar. Han var menneskekjær, og brevveksla også med svært mange, seier Åsil Øverland. Forfattaren Sigurd Hoel var nær venn av Øverland, og sa i samband med feiringa av Øverlands 70-årsdag i 1959: ”Så lenge Arnulf Øverland skriver, er norsk åndsliv fremdeles farlig, fremdeles vesentlig.” Professor emeritus Willy Dahl skreiv i 1989 ein biografi om Arnulf Øverland, og han seier at den endelege domen når det gjeld Øverland som diktar har vi ikkje fått – til nå har vi vore for sterkt engasjert i det han skreiv om, agitasjons- og krigsdikta. Men med handa på hjarta kan Dahl seia at han har stor glede av kjærleiksdikta hans frå 1920- og 30-åra. Av Astrid Brekken Sånn er livet, NRK P2, 26.desember 2001 |
12:29 ARKIVERT FORSIDE 11:28 Hafslund selger NOKAS 09:34 Tidsfrist for Israel 08:20 - EU-observatører må ut 07:10 Dødt løp i Mexico 06:37 Ikke velkommen |
Copyright NRK © 2001 - Telefon: 815 65 900 - E-post: info@nrk.no - 03.01.2009 13:07 |