| OVERSIKT | NYHETER | SPORT | MUSIKK | UNDERHOLDNING | FILM | LITTERATUR | MAT | BARN | UPUNKT |
| |
Her er du: NRK > Nyheter > Bakgrunn > Portretter | Oppdatert 22.10.2004 13:48 |
| Han ga språk til et århundre Eliot, Thomas Stearns (1888-1965) Publisert 09.01.2001 14:50 - Oppdatert 30.11.2001 10:54
Det sies at T.S. Eliot var mer britisk enn britene selv. Han var født i USA, var vel studert og bredt belest og kom til England på et Harvard-stipend i 1914. Han flyttet aldri tilbake. Et nytt språkI London ble han raskt en del av det nye litterære miljøet.. Han vanket sammen med Ezra Pound, James Joyce og Virginia Woolf, alle var på jakt etter et språk som kunne speile det moderne samfunn. I 1917 kom hans første diktsamling, ”Prufrock and other Observations” ut.Her er Eliot satirikeren som bl.a. ironiserer over moderne kjærlighet. Kritikerne var jevnt over negative og mente at Eliot ikke hadde noen oppfatning av det skjønne. Modernismens frontfigurÅret 1922 markerte et litterært gjennombrudd for modernismen. James Joyce ga ut romanen Ulysses mens T.S. Eliot ga ut det store diktet The Waste Land. Det var dette diktet som gjorde Eliot til en av modernsimens absolutte frontfigurer.Nå hadde Eliot funnet et formspråk for en verden som var komplisert og vanskelig å forstå. Han mente at diktere må bruke gamle myter som forståelsesmodeller for å skildre den moderne verden. Myter kunne brukes til å sette sammen biter av tidens liv. Her ligner han på James Joyce som bygger alle kapitlene i Ulysses på episoder fra Homers Odysseen. For elitenFolk forundret seg over denne nye litteraturen og den skapte voldsom debatt. Kritikerne mente ”The Waste Land” var for elitepreget, diktet harhenvisninger til stor og kjent litteratur og Eliot selv utstyrte det med fotnoter. Byrns dikterMange av Eliots dikt handlet om byen og hvordan den oppleves av en som har gode ører og øyne. Eliot har sine litterære forbilder blant bl.a. franske symbolister, og han hadde lært mye av Baudelaire. Det nyskapende hos Eliot er det tilsynelatende usammenhengende. Han beskriver folk på gaten, livet hjemme hos folk og livet på puben. Bildene står der som glimt, noen er vulgære, andre er rørende.KulturkonservativI 1927 meldte T.S. Eliot seg inn i den anglikanske kirke. Det var nå han kom med sin ”trosbekjennelse”; Han var blitt ”klassisist i litteraturen, royalist i politikken og anglo-katolsk i religionen”. Han plasserer seg nå i en kulturkonservativ kristen tradisjon og dette preger også diktene hans. Han skriver dikt med kristen tematikk, formspråket forandrer seg også noe. Det er fortsatt de brå kuttene mellom bitene. Den store, enkle sammenhengen er ikke der, men tonen bli mer utforskende og søkende. I 1942 fullførere han det store diktet ”Fire kvartetter”Dramatiker og kritikerT.S.Eliot var også dramatiker. Han skrev stykkene sine i en fri form for blankvers etter modell av Shakespeare og hans samtidige.T.S. Eliot var direktør i forlaget Faber&Faber. Han fikk Nobelprisen i litteratur i 1948.Av Kari Tollersrud Sånn er livet, NRK P2, 8.januar 2001 Reprise 2.juli 2001 |
12:29 ARKIVERT FORSIDE 11:28 Hafslund selger NOKAS 09:34 Tidsfrist for Israel 08:20 - EU-observatører må ut 07:10 Dødt løp i Mexico 06:37 Ikke velkommen |
| Copyright NRK © 2001 - Telefon: 815 65 900 - E-post: info@nrk.no - 02.01.2009 21:59 |
