| OVERSIKT | NYHETER | SPORT | MUSIKK | UNDERHOLDNING | FILM | LITTERATUR | MAT | BARN | UPUNKT |
| |
Her er du: NRK > Nyheter > Bakgrunn > Portretter | Oppdatert 22.10.2004 13:48 |
| Forkynneren: Dostojevskij, Fjodor (1821-1881) Publisert 11.12.2000 16:40 - Oppdatert 30.11.2001 10:26
Han var en lidenskapelig forkynner, og han kjempet for det han anså som rett og sant, selv om det stred mot autoritetenes og almennhetens gjengse meninger. Han kjempet som menneske, som intellektuell skribent og som kunstner. Ordet, kunsten var for ham et middel, og alle hans romaner er på en måte innlegg i idedebatten. Han var kanskje den mest subjektive av alle diktere på 1800-tallet. Han erfarte og opplevde intenst alt han skrev. Like etter hans død avslørte en venn og kritiker Dostojevskijs demoniske natur: hans bestialske instinkter, koleriske utålmodighet og utemmede lidenskaper. Dostojevskij hadde trang til å bevege seg i menneskesinnets avgrunner. I hans skildringer av de ustyrlige instiktmenneskene, de kyniske lov- og moralforakterne og de store menneskeforderverne, var det slik kraft og dristighet at det framstår som om dikteren må ha erfart alt sammen på seg selv. Men hans kone Anna vitner også om hans brennende kristensinn, hans veldige evne til kjærlighet og medfølelse og hans selvutslettende hjelpsomhet. En av Dostojevskijs biografer, Ejnar Thomasen, har skrevet: "Dostojevskijs liv er som den brann som bryter frem av klodens indre, blandet med lava, aske og kvelende røkmasser. Men det innerste og avgjørende i denne brann er kjærlighetens ild. Den brenner gjennom hele hans liv, den bryter igjennom, lysende og varmende, i alle hans tilværelses skiftende forhold. I den lå hans gåtefulle styrke, hans ukuelige motstandskraft , hans fabelaktige åndelige spenstighet, hans over all tvil mektig skapende tro, hans visjonære innfølingsevne, hans fremsyn. Denne kjærlighetens ild var ikke den alminnelige kristne gjennomsnittsvarme. Også i den var der en elementær uutslokkelig kraft, den er hans diktnings dynamiske element, og den fortærte til sist ham selv.” Dostojevskijs liv er et vitnesbyrd om menneskelig elendighet og storhet. Han opplevde de merkeligste ting – på det indre og yttre plan. I ungdomstiden deltok han i et forbudt revolusjonært forbund, ble dømt til døden og benådet i siste øyeblikk, deretter deportert til Sibir, der han sier at hvert minutt var en prøvelse, det håndgripelige helvete på jord. Men han vendte tilbake med troen på menneskenaturen intakt. Og han ville forkynne sannheten. Men det er nettopp dette spotterne ikke kan forstå. Drømmer, febersyner, hallusinasjoner, sier de. Nå, nå - har de virkelig ikke bedre argumenter? Og de som er så stolte. En drøm? Hva er en drøm – er ikke hele vårt liv en drøm? Men vent litt: jeg har enda en ting å si. La så være at dette aldri går i oppfyllelse, at paradiset aldri vil oppstå på jorden.. Det forstår jeg jo selv. Vel, forkynne vil jeg likevel. Men hvor enkelt ville det ikke være – på en dag, på en eneste time ville alt bli forandret. Elsk menneskene – elsk din neste som deg selv – det er hovedsaken. Det er alt. Mer behøves ikke. I samme øyeblikk vil du vite hvordan du skal leve. (Fra "Et latterlig menneskes drøm") "Lesser-known secrets of major works". En kilde til dypere forståelse for Dostojevskijs verk. Skal du søke på nettet etter flere kilder, vær oppmerksom på at skrivemåten av Dostojevskij varierer. Av Yngvar Ustvedt Sånn er livet, NRK P2, 18. januar 2000
|
12:29 ARKIVERT FORSIDE 11:28 Hafslund selger NOKAS 09:34 Tidsfrist for Israel 08:20 - EU-observatører må ut 07:10 Dødt løp i Mexico 06:37 Ikke velkommen |
| Copyright NRK © 2001 - Telefon: 815 65 900 - E-post: info@nrk.no - 02.01.2009 21:02 |
