Rosemarie Köhn har tysk far og norsk mor. Som barn opplevde hun krigens grusomheter i den tyske byen Rathingen. I 1946 bestemte moren seg for å flykte hjem til Norge med datteren Rosemarie. Hun var da sju år gammel.
- Vi seilte inn Oslofjorden med et Røde-Kors-skip på selveste julaften. Jeg kan huske at jeg kunne se alle lysene fra land. Det var et lyshav jeg aldri hadde sett maken til før. Jeg skal ha spurt min mor: "Mamma, er vi kommet til himmelen nå?".
Fikk penger av snill politimann
 |
| - Jeg har vært heldig. Men bakgrunnen min som tyskerbarn har "formet" mitt engasjement som biskop, sier Rosemarie Köhn. Foto: Kjell Herskedal / SCANPIX |
Mor og datter ble fraktet i "Svartemarja" til politiavhør på Victoria Terasse. Rosemarie Köhn kan huske at en snill politimann ga henne og moren penger for å ta trikken til slektninger på Bækkestua i Oslo.
- Der ventet gammeltante Eva, med gaver og julemiddag. Jeg hadde store forventninger til denne julekvelden. Mor hadde nemlig fortalt meg at jeg skulle få så mange poteter jeg ville når vi kom til Norge. Men tante Eva la bare en potet på tallerkenen min på julaften 1946. Da gråt jeg mine modige tårer, forteller Rosemarie Köhn.
Opplevde aldri mobbing
Som tyskerbarn i Norge etter krigen opplevde hun aldri mobbing.
- Jeg har vært heldig. Men bakgrunnen min som tyskerbarn har "formet" mitt engasjement som biskop. Jeg har et hjerte for mennesker som føler seg annerledes, enten det er homofile, flyktninger eller andre grupper som ikke passer inn. Som tidligere flyktning vet jeg hva det vil si å føle seg annerledes, forteller Rosemarie Köhn.
Klikk på linken i medieboksen over for å høre hele innslaget, som ble sendt i Norgesglasset på NRK P1 23.02.05.
Tips andre om denne saken
Utskriftsvennlig versjon
