| SE OGSÅ: |
|
|
 |
| ALT OM: |
|
|
Av
Marte Fougner Hjort
Mandag 20.oktober kommer Suede med samleplata "Singles". I tillegg til de gamle fantastiske låtene får du i tillegg to rykende ferske sanger. Et must for kjennere med andre ord.
I tillegg har man akkurat fått vite at Suede kommer til Oslo og Rockefeller 29. november for å spille og synge for oss. Og vet du hva? Hvis du er rask på labben og kan din Suede-historie, så kan du vinne en billett til konserten! Vi i Store Studio har to eksklusive billetter som vi har tenkt å gi bort. Alt du trenger å gjøre er å svare riktig på disse spørsmålene:
Hvilket år var det Suede spilte på Oslo Studentfestival? Og hvilket utested i Oslo var det de kuppa etterpå - i allfall halvparten av det?
Veit du dette, sender du en mail til
marte.fougner.hjort@nrk.no.
 |
| Hærlig! Nå kan du vinne billetter til konsert med Norgesvennene i Suede! |
Kunne nesten dø for Brett
Som 17-åring var jeg forelsket i Brett Anderson. Han skar seg inn i mitt naive ungdomssinn med sitt mørke koketteri. Han var det skumleste og mest forførende jeg hadde sett på en scene noen gang, og han sang om livets mindre sjarmerende sider så ærlig som jeg aldri hadde hørt det før.
Brett var blek og tynn og androgyn og sexy. Jeg hadde vokst opp med Beatles, musikaler og Whitney Houston. Og som ikke alt dette var nok så hadde han en så herlig britisk aksent at jeg nesten kunne dø for ham. Brett sang med knekk i knær og stemme om depresjon, dop og mislykka kjærlighet.
Pompøst som et lite helvete, men hva så? Jeg hadde funnet min David Bowie.
Pop furore
Suede skapte furore i England til og med før det første albumet kom ut, og en samlet britisk musikkpresse utpekte dem til det beste britiske bandet noensinne. Litt av en bør på unge tungsindige skuldre. Men Brett og guttene levde i aller høyeste grad opp til forventningene med debuten "Suede" som blant annet ga oss klassiskeren "Animal Nitrate". En høydare på en hver indie-klubb med respekt for seg selv på starten av nittitallet.
Arrogante konger
Suede tok Europa med storm, tilsynelatende arrogante og selvopptatte. Men de sto ikke alene på tronen alt for lenge; snart fikk de en heftig konkurrent i Blur, og etter hvert også i Oasis. Brett Anderson er ikke overvettes begeistret for noen av dem, han mener de bare synger om øl og damer, og feiker arbeiderklassedialekt.
Uansett, Suede havnet dessverre snart litt i skyggen av Blur og Oasis. Snart oppsto det en skitten verbal krig mellom Damon Albarn i Blur og Gallagher-brødrene i Oasis. Noel og Liam kunne for eksempel si om Damon at "Jeg håper Damon får aids og dør sakte og smertefullt. I noen år slengte disse gutta shait i trynene på hverandre.
Imens fortsatte Suede å lage musikk. De kom opp med de to fabelaktige albumene "Dog Man Star" og "Coming Up", og Blur og Oasis ga ut et par ubetydelige heismusikkskiver hver.
 |
| Svett Brett med ny sveis og ny lever. Foto: Per Ole Hagen/artist-pictures.com. |
Norgesvenner
Det har gått ti år. Suede har gått fra å være opprørske, sjokkerende og arrogante til å bli snille Norgesvenner. Hvor har det blitt av de tynne og frustrerte arbeiderklasseguttene som forførte hele Europa? Mye av svaret er nok at de har slutta med dop. Dermed så det ut til at kreativiteten også forsvant litt på veien.
Av samme grunn kan man vel ikke si at sisteskiva "A New Morning" er en veldig god plate, dessverre. Selv om det lovte godt, tittelen tatt i betraktning. Den første singelen som kom fra "A New Morning" het da også "Positivity".
Pop-per
Vår popfaglige anvarlige i Store Studio, Per Sundnes, har i anledning samleplata vært en svipptur i London og intervjuet Brett og bassisten Matt Osmon. Dette intervjuet kan du se i sin helhet på nettsida vår.
Her får du høre Brett og Matts egen versjon av den såkalte britpop-krigen. For øvrig et begrep de hater. Brett forteller også om at det svei skikkelig da hans ekskjæreste og eks-Suede-medlem Justine Frishman (Elastica) forlot ham og Suede til fordel for konkurrenten Damon Albarn.
Men kanskje mest eksklusivt av alt: de to går grundig gjennom alle skivene sine sammen med Per. Her forteller de hva de er fornøyd med og hva de gjerne skulle ha ugjort. De snakker om dop, både sitt eget forbruk og generelt om britisk dopkultur. Den gærne kompisen din som snårter litt i helgene er ingenting mot den gjengen hr. Anderson har vokst opp med!
Per har også laget en nydelig liste over sine Suede-favoritter:
Tips andre om denne saken
Utskriftsvennlig versjon
