skilleVæret enkelskilleSendingene i Troms og Finnmarkskillewww.euroarctic.comskille_slutt
Troms og Finnmark 3_1
Her er du: NRK.no > Nyheter > Distrikt > NRK Troms og Finnmark > Finnmark > Snøhvitutbyggingen Sist oppdatert 07:24
 

Ikke råd til å bo i byen

Nå er det så dyrt å bo i Hammerfest at nyetablerere har trøbbel.

Publisert 02.03.2004 06:52. Oppdatert 02.03.2004 09:55.
Av Eirik Palm
Foto: Bjørnar Lunga

Politikere i Hammerfest føler seg ført bak lyset: Snøhvitutbyggingen skulle ikke ødelegge utleiemarkedet for vanlige lønnsmottakere, men nå betaler entreprenører det tredobbelte av tidligere priser for husrom for sine ansatte i forbindelse med utbyggingen på Melkøya. Dermed er det mange som ikke har råd til å leie bolig i Hammerfest.

- Det vi merker, og mange reagerer på, er at leiemarkedet er overopphetet, sier Jan Fredriksen, administrerende direktør i Norway Seafoods Hammerfest.

For dyrt

Fiskeindustribedriften trenger flere ansatte for å øke produksjonen, men de høye utleieprisene førte til at mange jobbsøkere ikke så seg råd til å bo i Hammerfest. 7.500 til 8.000 kroner for en vanlig, liten leilighet blir for dyrt.

- Så når vi garanterer 100 prosent sysselsetting over hele året uten permitteringer, så synes de fortsatt at det er for dyrt, sier Fredriksen.

- Ført bak lyset


Brakkeleiren på Melkøya skulle sørge for boliger til Snøhvitarbeiderne, og samtidig hindre at utleiemarkedet ble overopphetet. Men mange entreprenører ser det mer lønnsomt å leie i byen - til overpris.
Ordfører Alf E. Jakobsen føler seg ført bak lyset. Dette har blitt noe annet enn det han mener han var forespeilet, og han mener Statoil må ta skylda.

- Når det gjelder løsninger i forhold til anleggsarbeiderne og hotellrigg, så må jeg si at det ikke ble slik vi hadde forutsett at det skulle bli.

Må ordne opp

- Det som er ille når entreprenører som er på Melkøya leier en bolig til 25.000 - 30.000 kroner i måneden, er at andre med normal inntekt ikke har mulighet til å konkurrere på det markedet, framholder ordføreren.

Han mener utbyggeren, altså Statoil, må ordne opp slik at det kommer nok boliger. Kommunens boligpolitikk kan ikke gå på å ordne boliger til anleggsarbeiderne på Snøhvit, slår han fast.

- Men burde ikke dere som politikere ha forutsett sannsynligheten for at dette kom til å skje?

- Nå er det veldig mye som ikke har blitt slik som vi forutså. Vi fikk som sagt beskjed om at de (arbeiderne, red.anm.) skulle bo ute på Melkøya, og vi spurte gjentatte ganger, sier Jakobsen.

Innrømmer press

Mange entreprenører vil bo i selve byen. Statoil innrømmer at selskapet ikke har kontroll over hvor Snøhvit-entreprenørene leier og hva de betaler.

- Nå ble jo selve vedtaket om utbygging truffet en dag, og dagen etter satte vi igang. Det var altså ikke tid og rom til å sette igang med noen økt boligbygging før vi faktisk var igang med aktiviteten her oppe. Og det er jo en problemstilling vi sliter med, sier informasjonsleder Sverre Kojedal, som karakteriserer utleiemarkedet som "glohett".

I dag er et om lag 1000 arbeidere på Melkøya. Til sommeren blir det kanskje 1500. Oljeselskapet skal i midten av mars i møte med kommunen for å drøfte boligproblemene. Kojedal sier Statoil kan tenke seg å være med på å få etablert flere midlertidige boliger i byen.

Siste saker:

Toppsakene fra NRK Troms og Finnmark
 
SISTE SAKER
Flere saker
NYHETSBREV PÅ E-POST

Få de viktigste nyhetene fra Troms og/eller Finnmark tilsendt på e-post – helt gratis!
Nyhetsbrev fra Nordnytt!

 

Hva er Snøhvit?

Gass- og kondensatfeltet Snøhvit i Barentshavet skal etter planen bygges ut med undervanns produksjons-anlegg, rørledning til land og gassbehandlings-anlegg på Melkøya utenfor Hammerfest.

Oljeeventyret

Under olje- og gasskonferansen i Hammerfest 27. mai 1997, understreket prosjektdirektør Snorre Jensen i Statoil at han hadde klokkertro på Snøhvit. Flere av deltakerne på konferansen konkluderte raskt med at Snøhvit kunne være i produksjon allerede i 2002.

Samisk krav på Snøhvit

– Det kommer til å bli mange krav fra samisk hold i forhold til Snøhvit-utbyggingen. Det slår samtingspresident Sven-Roald Nystø fast.

Aksjonerer mot Snøhvit

Det har vært flere demonstrasjoner og aksjoner mot Snøhvitutbyggingen. Leder i Natur og Ungdom, Elin Lerum Boasson, var svært fornøyd med at Statoil ikke fikk utført anleggsarbeid i Hammerfest.

Snøhvit-sprekk i milliardklassen

Snøhvit-prosjektet kan bli ytterligere 4 til 6 milliarder kroner dyrere, opplyste Statoil i juni 2004.

Få kvinner på Snøhvit

Simon Grimstad går læretida på Kårstø. Gutta blir i solid flertall på Melkøya. (Foto: Eirik Palm) Bare 13 prosent av de som hittil har fått jobb på Snøhvit i driftsfasen er kvinner, og det er langt under målsettingen, innrømmer informasjonsleder Sverre Kojedal.

Vil gjøre penger av boreavfall

Boreavfallet fra Barentshavet kan bli tatt i land og renset i Hammerfest. Flere selskap vil gjøre penger på borekaks fra olje- og gassvirksomheten utenfor Finnmarkskysten.

Vil bli Norges første rene gasskraftverk

Slik ser Hammerfest Energi for seg landets første Co2-frie gasskraftverk. (Montasje: Asplan Viak) Søknaden for det som kan bli landets første CO2-frie gasskraftverk ble rett før jul 2004 levert til Norges vassdrags og energidirektorat.

Har ikke råd til å bo i Hammerfest

Mange industriarbeidere har ikke lenger råd til å leie bolig i Hammerfest. Årsaken er at Snøhvit-entreprenører betaler overpris på boligmarkedet.

For lite politi i Snøhvit-byen

Foto: Arnstein Jensen, NRK Statoil er svært misfornøyd med politiet i Hammerfest. Opptil 1400 arbeidere vil på det meste være i sving på Melkøya i forbindelse med Snøhvit-utbyggingen, men politiet har ikke en bemanning som står i forhold til storinnrykket.
Copyright NRK © 2009  -  Telefon: 815 65 900  -  E-post: info@nrk.no