Oljeeventyret

Av Eirik Palm

Men så lett var det ikke. Fire år og fire måneder senere blir det endelig avklart fra selskapenes side om Snøhvit skal bygges ut. Statoil anbefaler utbygging, og får trolig Snøhvit-lisensens velsignelse.

(Ill: Statoil)

40 milliarder

Statoil vil investere over 40 milliarder kroner på Snøhvit. For å forsøke å gi et bilde av hvor mye penger det handler er, kan vi anta at Hammerfest kunne vært bygget minst 15 ganger for den samme summen.

Det åpner for muligheter Finnmark aldri før har hatt, mener banksjef Svein Nilsen i DnB.

West Vanguard

Hammerfest-samfunnet har vært igjennom en ang rekke opp- og nedturer siden plattformen West Vanguard påviste olje og gass i Barentshavet tidlig på 1980-tallet. I 1992 blir prosjektet parkert, og først i 1997 begynner prosjektet igjen å skyte fart.

Gassterminal på Melkøya

Planlagt LNG-terminal på Melkøya

Onsdag 18. juli 1997 ble planene om en gassterminal på Melkøya avslørt. Samme høst offentligjør Norsk Hydro at de vil ta ut oljen fra feltet. Partiene toner flagg i Snøhvit-saken. Bondevik-regjeringen vil sette en stopper for prosjektet.

Sent i 2000 slår Statoil fast at selskapet har solgt gassen, men rammevilkårene gjenstår. I september kommer det endelige forslaget som får Statoil til å kunne anbefale utbygging.

Tunnel til Melkøya

Raskt etter vedtaket kommer arbeidet med tunnelen til Melkøya til å starte. I mars begynner anleggsmaskinene på Melkøya. På det meste kommer 1200 mennesker til å være i sving med byggingen. I november/desember 2005 står anlegget klart til prøvekjøring.

Prisen er et årlig utslipp på 860 000 tonn CO2. Dessuten betyr et endelig vedtak om Snøhvit i praksis at Barentshavet er åpnet for utvinning av olje og gass. Det er et nederlag for miljøet, mener Elin Lerum Boasson i Natur og Ungdom, som har satt Snøhvit som viktigste sak for organisasjonen.