skilleHør DK i nettradioen (brun) skilleMusikk: Bach eller Beatlesskille_slutt
3_1_banner
Her er du: NRK.no > Programmer > Radioarkiv > Sånn er livet
 
 
Tanke og Tendens:

Intet nytt fra Vestfronten

Erich Maria Remarque
Erich Maria Remarque
”Intet nytt fra Vestfronten” handler om krigen som skulle ende alle kriger. I stedet startet den et av de blodigste århundrer. Kanskje romanen den si oss noe og krig og fred i dag også?

Publisert 24.02.2003 10:19. Oppdatert 26.03.2004 14:00.
LYD OG VIDEO  Lyd Video
Hjelp | Mer lyd og video
ALT OM:
Erich Maria Remarques debutroman ”Intet nytt fra Vestfronten” handler om mennesker,ikke helter .Om gutter, som knapt kan bære sin egen ransel, som går syngende rett fra skolebenken til slagmarken.

Den 1. verdenskrig utslettet store deler av en generasjon. Det er en fortapt generasjon Remarque skriver om i 1929. Romanen ble en suksess over natta.


Boka ble utgitt på mange språk, til sammen 49. Den er solgt i 15 – 18 millioner eksemplarer. Men i Tyskland ble den i mellomkringstida oppfattet som en besudling av krigsveteranene. ”For alle de sanne frontsoldater, som bærer erindringen om den store krig som et hellig minne, er boken et slag i ansiktet. De føler seg nemlig ikke ødelagt av krigen, snarere renset”, skrev en nasjonalistisk avis.

Forbudt og brent

Romanen ble filmet i 1930. Goebbels organiserte opptøyer, - med stinkbomber og fyrop fra salen under premieren i Berlin. I Tyskland ble boka forbudt og brent i 1933. I 1938 ble forfatteren fratatt sitt tyske statsborgerskap. Han kom aldri tilbake.

”Denne boken skal verken være en anklage eller en bekjennelse. Den er bare ment som et forsøk på å berette om en generasjon som ble ødelagt av krigen – på tross av at den unnslapp granatene”, skrev Remarque i forordet. Men boka var en anklage, indirekte. Mot foreldregenerasjonen –ikke minst lærere - som opprømt sendte skolegutter til marerittet.

Ungdom av stål

- Dere er ungdom av stål! Med de ordene hadde læreren - stolt - sendt Paul Bäumer og hans kamerater ut av gymnaset. De lærer fort at en blankpusset knapp er viktigere enn fire bind Schopenhauer.

Ungdom - av stål? Ett år seinere er de gamle mennesker.

Den første verdenskrig var fire forferdelige år. Tyskland hadde planlagt et lynangrep på Frankrike - men ble slått tilbake. Langs det som ble Vestfronten gravde hærene seg ned. I en 4 år lang utmattelseskrig, døde over 9 millioner soldater. Dobbelt så mange ble såret.
De kjempet og døde for 2-3 meter land .

Forrådt

Paul og de andre ungdommene ble sendt i krigen på en bølge av krigsbegeistring. De føler seg forrådt. Det kan vi godt forstå. Kan vi forstå at det gamle Europa ofret sine unge, som en krigspoet sa det, i et gjensidig masseslakt på Vestfronten?

- Vi må glemme alt vi vet om den 1. verdenskrig og den 2. og alle grusomme krigshandlinger siden - hvis vi skal forstå krigsbegeistringen i 1914.

Sier Lasse Midttun. Han er hektet på historie. Særlig den 1. verdenskrig. Midttun er journalist, kommentator og kritiker i Morgenbladet. I fjor skrev han den kritikerroste ”Veien til vestfronten. Essays fra en reise”.

Edel kappestrid

- En del av den europeiske ideologien i 1914 var at det offensive, det angripende, hadde framtida for seg. Ungdommen skulle være en spydspiss, nasjonale spydspisser. Ungdommen måtte ha et utløp, krig var toppunktet for det ungdommelige èlan, krig ble sett på som den edleste av alle kappestrider.

Så hvorfor dyrker man ungdommen - samtidig som man kaster de unge ut i det marerittet som 1. verdenskrig ble?

- Ingen forestilte seg at krigen skulle bli som den ble. At den skulle vare i 4 år. Man trodde den skulle avsluttes sjokkaktig, som Napoleonskrigene, sier Lasse Midttun.

Det var en vanlig følelse på begge sider av denne krigen, det Remarque beskriver, følelsen av å være forrådt av de eldre. ”Intet nytt fra Vestfronten” kom for øvrig ut samme år som Hemingways ”Farvell til våpnene”

Stille slutt

”Fortiden hater dere, nåtiden forakter dere, fremtiden har dere ingen tro på”. Slik blir de hjemvendte soldatene omtalt, i en annen av Remarques store romaner ”Tre kamerater”, nylig oversatt i ny utgave av Birgit Gjernes, og også lest inn som lydbok.

De var fire 4 unggutter som forlot gymnaset sammen. I 1918 er det bare Paul igjen:

”Han falt i oktober 1918 en dag da det var så stille og rolig ved hele fronten at armèrapporten innskrenket seg til denne ene setningen: " Intet nytt fra Vestfronten”


Av Kristin Moksnes


Sånn er livet livet, NRK P2, 24 februar 03



Bearbeidet for nett av Inger Braathen






Siste saker:

 
Søk i NRK Nettradio
Sånn er livet: programleder
25 SISTE SÅNN ER LIVET
 
Copyright NRK © 2008  -  Telefon: 815 65 900  -  E-post: info@nrk.no