skilleHør DK i nettradioen (brun) skilleMusikk: Bach eller Beatlesskille_slutt
3_1_banner
Her er du: NRK.no > Programmer > Radioarkiv > Sånn er livet
 
 
Tanke og tendens:

Vår tids eventyr

Tegneseriebladet Donald Duck & Co kom til Norge i desember 1948. Dermed hadde generasjonene som vokste opp på 50- og 60 tallet fått sin Asbjørnsen og Moe, sin brødrene Grimm og sin H.C. Andersen. Skaperen av Andeby, Carl Barks, har blitt kalt en av vår tids største eventyrfortellere

Publisert 06.05.2003 13:02. Oppdatert 06.05.2003 13:14.
LYD OG VIDEO  Lyd Video
  • Hør saken  Hør saken Windows Media 32 kbps. ca. 24 min.
Hjelp | Mer lyd og video





Carl Barks
Det var tegneren Carl Barks som skapte universet Andeby. Han skrev om Firkantdalen i Andesfjellene, det tapte paradiset Tralla-la i Himalaya og Fantomet i Notre Duck. Han ga oss ord og begreper som har sklidd inn i norsk dagligtale: Pengebinge, lykketiøring og Petter Smart. Donald, Onkel Skrue, B-gjengen, Petter Smart, Fetter Anton og Magica fra Tryll har blitt en del av det kulturelle fellsgodset.




Fra film til tegneserie

Donald dukket opp i en birolle som hysterisk and i matrosdress i Disney-tegnefilmen ”The wise little Hen” i 1932, men det var tegneren Carl Barks som gjorde ham til en mer sammensatt personlighet.

Carl Barks kom til Disney-studioet i 1935. Han begynte som såkalt in-betweener, en tegner som utfyller bevegelsen mellom andres figurer, etter hvert steg han i gradene og ble studioets ledende kapasitet på figuren Donald. I de sju årene han var ansatt hos Disney, var han med på å lage 36 kortfilmer med Donald i hovedrollen, men i 1942 bestemte han at nok var nok.

Han flyttet ut i ørkenen for å begynne med kyllingoppdrett, som attåtnæring begynte han å produsere små historier for tegneserie- og barnebokforlaget Western Publishing Company som utga Disney-serier på lisens. Da Barks begynte å tegne for bladet, besto det for det meste av gjenbruksmateriale.

Historien Sjørøverskatten - den første historien Barks tegnet - var laget direkte ut fra et tegnefilmmanuskript.

Utviklet genren>

å overtok Barks selv forfatterjobben. Han oppdaget snart at tegneserieformatet ga muligheter til å skrive lange, sammenhengende historier.

Stilen hans utviklet seg gradvis bort fra det tegnefilmaktige og ble stadig mer raffinert, han begynte å bruke sine egne erfaringer og han lot Donald forsøke seg i diverse jobber som minnet om jobber han selv hadde hatt. Donald utviklet seg til en fyr som alltid er uheldig med det han foretar seg, men som ufortrødent kaster seg ut i nye oppgaver. Nevøene Ole, Dole og Doffen endret også oppførsel, de viste seg plutselig som noen gammelkloke, meget fornuftige barn.

Barks skrev to typer historier: Ti siders fortellinger med handling fra det hjemlige Andeby og lange fortsettelsesfortellinger på 20-30 sider. Disse var lange, episke fortellinger med et moralsk poeng.

Onkel Skrue overtar

Onkel Skrue
I 1947 introduserte Barks en gjerrig, eldre herre ved navn Scrooge Mc Duck. I løpet av få år skulle Onkel Skrue utkonkurrere Donald og få hovedrollen i en rekke av historiene. For å anskueliggjøre Skrues rikdom, utstyrte Barks ham med en pengebinge der han lagret formuen sin i klingende mynt.

Med Onkel Skrue som bærende figur fikk Barks serier enda en dreining over mot det eksotiske og eventyrlige. Nå ble verden for alvor scene for endene fra Andeby. I løpet av sine 24 år som aktiv tegner var Barks selv aldri utenfor USAs grenser, han satt trofast hjemme i Oregon og tegnet serier med motiv fra alle verdens eksotiske hjørner.

Når Barks skulle tegne en ny historie, tok han som regel utgangspunkt i hvor han gjerne ville tegne endene. Når han hadde bestemt seg, måtte han tenke ut hvordan de hadde havnet der. Hvis han ikke hadde nok kjennskap til et sted, gikk han på biblioteket og fant bøker om emnet, men som regel kunne han nøye seg med Encyclopedia Britannica og hundrevis av National Geographic-blader.

Et ulogisk univers

Med Andeby bygget Barks opp et ulogisk og usammenhengende univers. Personene skifter hele tiden karakter og personlighet og den historiske bakgrunnen til hver enkelt utlegges på forskjellige måter. Dette var bevisst manipulasjon fra Barks side. Hver historie utgjorde sitt eget, avgrensede univers og etter hver historie visket Barks tavlen ren. På den måte var neste fortelling ikke bundet av for mange forutsetninger.

Var anonym

Carl Barks tegnet og skrev i full anonymitet. Historiene hans var utstyrt med Walt Disneys signatur, selv hadde han ikke lov til å tilføye så mye som en diskret signatur nederst på siste side.

I juni 1966 gikk Barks av med pensjon etter 24 års virksomhet i Andebys tjeneste. I løpet av denne tiden hadde han produsert mer enn 450 tegneserier. Allerede i 1959 hadde et par våkne, amerikanske serielesere avslørt hvem som sto bak de eventyrlige historiene i Donald, men det var først etter at Barks gikk av med pensjon han ble kjent og feiret av alle dem som hadde vokst opp med historiene hans.

Donaldismen

På begynnelsen av 1970-tallet hadde de første barn av 50-tallet blitt voksne, og i Norge, Italia, Danmark, Tyskland og Holland oppsto det små bevegelser av tegneserielesere som ga seg til å nærlese Donald i håp om å skape orden i tegneserieuniverset de hadde vokst opp med.

I Norge utga den 25-årige forlagsredaktøren Jon Gisle i 1973 boka Donaldismen. Her analyserer han så vel persongalleriet som den sosiale strukturen i Andeby og boka er en klassiker i innen Donaldismen (Donaldisme er betegnelsen for den delen av tegneserieforskningen som har spesialisert seg på studiet av Disneys produksjon.)

Tar opp tråder

I dag bygger tegneren Don Rosa visere på det universet Carl Barks utviklet. Don Rosa tar opp tar opp løse tråder fra Barks’ historier og spinner videre på disse, han har blant annet skrevet en oppfølger til Barks-klassikeren Eggemysteriet fra 1949. Kritikere mener Don Rosa forbryter seg mot Barks bevisste mangel på logikk. Han har blant annet laget serier om Onkel Skrues barndom og også utformet endenes stamtre.


Av Kari Tollersrud




Sånn er livet, NRK P2, 5. mai 03



Bearbeidet for nett av Inger Braathen


 
Søk i NRK Nettradio
Sånn er livet: programleder
25 SISTE SÅNN ER LIVET
 
Copyright NRK © 2008  -  Telefon: 815 65 900  -  E-post: info@nrk.no