– Det å være opptatt av litteraturens virkning i samfunnet er en gammel problemstilling som går helt tilbake til antikken, sier Arild Linneberg.
Publisert 25.08.2002 22:36.
- Aristoteles bruker begrepet katharsis, som betyr renselse, når han snakker om de greske tragedienes funksjon i den greske bystaten. Han mente at kunsten først og fremst hadde en følelsesmessig funksjon, det han kalte en patos-effekt (patos = følelse).
Hele estetikken fra Aristoteles og fram til Kant på slutten av 1700-tallet er en virkningsestetikk. Så i forhold til spørsmålet om kunstens virkning står marxismen i en lang tradisjon.
Postkolonialismen mellom rik og fattig
Marxismen har imidlertid lagt vekt på litteraturens rolle når det gjelder å avsløre de historiske og sosiale sannhetene om maktforholdene i samfunnet: forholdet mellom de mektige og avmektige, rike og fattige, undertrykkere og undertrykte.
Også i dagens såkalt postkoloniale litteraturvitenskap står dette sentralt: forholdet mellom den rike og den fattige verden, slik litteraturen skildrer dette, sier Linneberg.