6: Det flerstemte bilde. Litteratur og kunst

SE OGSÅ:

Apollinaire: Her er den kisten (fransk)   Apollinaire: Det regner   Obstfelder, Sigbjørn

LYD OG VIDEO

Program 6: Litteratur og kunst   Per Mæleng om Jonas Lie og billedkunst   Ola Nordenfors om litteratur og musikk   Guillaume Apollinaire: Her er den kisten   Gotthold E. Lessing: Om Laokoon

Hjelp | Mer lyd og video

Finnes det en likhet mellom litteratur og billedkunst?

I sin berømte avhandling ”Om Laokoon” (1766) [se lydlenke] tar Gotthold Ephraim Lessing for seg både forskjeller og likheter mellom billedkunst og diktekunst. ”Ut pictura poesis” skrev den romerske dikteren Horats: som bildet, så diktet. Lessing problematiserer dette og påpeker at diktet mest er et forløp i tid, mens et bilde først og fremst eksisterer i rommet. Men: det finnes også romlige elementer i diktet, og handling i et maleri.

De romlige elementene i Jonas Lies roman ”Familien på Gilje. Et interiør” (1883) er tema for en doktoravhandling av Per Mæleng [se lydlenke]. Mæleng undersøker hvordan Lie bruker billedlige ”tablåer” som handlingselementer: gjennom bl.a. bevisst lysbruk skildres personenes forhold til hverandre. Mæleng bruker Tidemand og Gudes berømte bilde om ”Haugianerne” som modell for denne litterære teknikken hos Lie.

Musikk og litteratur

Sigbjørn Obstfelders kjente dikt ”Jeg ser” (1893) har også synet og bilder som tema: det merkelige landskapet som skildres kunne vært malt av en ekspresjonist eller surrealist. Jan Erik Vold gjør diktet om til musikk ved å framføre det frasert til Chet Bakers jazztrompet. Vold henter fram diktets ”musikalitet” som av enkelte (som for eksempel av de russiske formalistene eller de franske symbolistene) ble ansett som selve fundamentet i poesien. ”Lydpoesi”, ”onomatopoetika” (språklige etterligninger av lyd) eller folkevisenes ”trallord” er eksempler på lydlige virkemidler som kan brukes for å fremheve det musikalske i diktningen.

Svensklektor Ola Nordenfors beretter at ordet ”musiké” hos grekerne omfattet både dans, sang, resitasjon av dikt og teater [se lydlenke]. Lyrikk ble faktisk helt opp til 1600-tallet framført nesten utelukkende som sang. Dette ble videreført i ”romanse-tradisjonen”. Fram til Franz Schubert ble romansene laget ”strofisk” (samme melodi til alle strofer). Schubert var den første til å komponere ut hele diktverk, og oppgraderte dermed musikkens betydning som del av helheten. I nyere tid prøvde forfattere som August Strindberg, T.S. Eliot, Aldous Huxley eller Gunnar Ekelöf å bruke musikalske prinsipper (som polyfoni) i sin dikting.

Dikt er også grafikk

”Flerstemmighet” (polyfoni) er en av musikkens store fordeler: den kan vise fram flere aspekter ved samme sak, samtidig. Mange forfattere har ønsket å kunne gjøre noe tilsvarende i sine verk , ikke minst i 1890-årene, og i første halvdel av 1900-tallet.

Franskmannen Guillaume Apollinaire skrev såkalte ”kalligrammer”, for eksempel ”Voici le cerceuil” (norsk versjon: ”Her er den kisten”) eller ”Det regner” [se lenker]. Dette er dikt som har både en språklig-lydlig og en grafisk side, som fremstiller diktets objekt visuelt, og som kan både leses og bare ”ses”. Den grafiske utformingen av selve teksten ble viktigere, boken ble til et kunstobjekt som hadde betydning for innholdet. Disse tendensene førte fram til mange moderne tverrestetiske kunsteksperimenter der skillelinjene mellom kunstartene utviskes.


STUDIOPANEL:
Litteraturprofessor Arild Linneberg (UiB). Programmedarbeider Elisabeth Skjervum Hole og produsent Tilman Hartenstein (NRK).

Gjest i studio:
Ina Blom, førsteamanuensis i kunsthistorie, Universitetet i Oslo. Som spesialområde har hun det 20. århundre og samtidskunst, med spesiell vekt på intermedialitet og avantgardens estetikk. Blom er tidligere musikkritiker og har også arbeidet som kunstkritiker og utstillingskurator.

Intervjuobjekter:
Ola Nordenfors er førsteamanuensis ved Institutt for nordistikk og litteraturvitenskap, Universitetet i Oslo. Han underviser der i svensk språk og litteratur. Forholdet mellom ord og tone har vært et hovedtema i Nordenfors’ forskning. Nordenfors kom til Oslo fra Universitetet i Uppsala og har en fortid i Sveriges Radios musikkredaksjon.

Per Mæleng er litteraturviter og arbeider ved Nasjonalbiblioteket. Hans doktoravhandling omhandlet forholdet mellom tekst og bilde i Jonas Lies roman Familien paa Gilje, hvor han viser hvordan optiske anskuelsesformer kan være fruktbart i studiet av litterære tekster. Særlig har han fokusert på Lies utnyttelse av lys- og skygge-effekter.


av Tilman Hartenstein