skilleStemmer fra arkivetskilleLitteraturquizskille_slutt
litteratur_lesekunst_3_1_banner
Her er du: NRK.no > Nyheter > Kultur > Lesekunst Sist oppdatert 11:11
Ansvarlig for sidene:
Tom Egil Hverven

 

12: Dommen og tanken. Den andre litteraturen

Litteratur er mer enn skjønnlitteratur. Mest oppmerksomhet har essayet fått.

Publisert 01.07.2002 14:39. Oppdatert 20.08.2002 12:37.
SE OGSÅ:
LYD OG VIDEO  Lyd Video
Hjelp | Mer lyd og video

Hva er et essay?

At såkalt skjønnlitteratur ikke er den eneste formen for litteratur, er i dag en selvsagt erkjennelse innenfor litteraturvitenskapen. At alle former for tekst kan betraktes som diktning, har ikke minst dekonstruktivistene vist (jf. program 10). En av sjangrene som har fått mest oppmerksomhet den siste tiden, er essayet. Et tidlig eksempel på essay-skisser er Teofrasts ”30 karakterer” fra det fjerde århundre f.Kr. I for eksempel ”Bøllen” [se lydlenke] eller ”Grinebiteren”, beskriver Teofrast to spesielle mennesketyper med utsøkte spissformuleringer. Et annet eksempel på en kort prosaform er den berømte hippokratiske eden.

Montaigne
Men essayet ble ikke definert som egen form før franskmannen Michel de Montaigne [se lydlenke] innførte begrepet på 1500-tallet, i betydningen ”forsøk, skisse, eksperiment, øvelse, eksersis”. Litteraturforsker Kjersti Bale [se lydlenke] forteller at Montaignes egne essays er drøftinger av konflikter og dilemmaer fra hans egen tid, da religionskrigene herjet i Frankrike. Det å sette flere synsmåter opp mot hverandre og drøfte dem, er en av essayets viktigste egenskaper. ”Prismen dreies” til flest mulig sider ved en og samme sak synes belyst. En konklusjon eller et resultat er ikke det viktigste her; det er selve prosessen og ikke minst, stilen i et essay som gjør det leseverdig.

Ofte oppsto essays som ”marginalier”, altså kommentarer til andre tekster, som ble notert i margen. Adorno kaller essayisten for en ”arving” og essayet som ”kjettersk” fordi det ofte setter seg opp mot arvens ortodoksi (”Essayet som form”, 1958) [se lydlenke]. Montaigne leser for eksempel romeren Plutark, og diskuterer så spørsmålet ”Hva er mot?”, trekker inn eksempler fra sin egen tid og, ikke minst, fra sin egen biografi. I forordet til hans første essaysamling (1580) påstår han at det han skriver er helt ubetydelig, og skrevet kun for ham selv – en typisk underdrivelse som peker mot essayets grunnleggende ironi: et allment aspekt ved den menneskelige væremåten (”la condition humaine”) eller et moralfilosofisk tema skal diskuteres ut fra svært hverdagslige erfaringer og små anekdoter. ”Den falske ydmykheten” er et av mange retoriske knep som kjennetegner essayet som den kanskje eneste tekstsjangeren som uttrykkelig er seg sin egen form bevisst.

Både Montaigne, den engelske essayisten Francis Bacon (som utviklet det vitenskapelige essayet) og for eksempel Ludvig Holberg (som introduserte essayet i Norden tohundre år senere) fikk stor innflytelse i sin samtid, delvis på grunn av sin ”essayistiske” tenkemåte. Men essayet påvirket også skjønnlitteraturen, for eksempel romanen som kan defineres som et ”eventyr, forsinket av en rekke essays”, noe man kan studere hos Tolstoj, Melville, Thomas Mann og mange andre.

Rettssakenes flerstemmighet

En av de viktigste teoretikerne når det gjelder såkalte ikke-litterære teksters estetikk og retorikk, er russeren Mikhail Bakhtin. Han var spesielt opptatt av juridiske tekster og moderne juristers manglende bevissthet om at de faktisk er retorikere og forfattere. I USA finnes det i dag et eget studium, ”literature and law studies”, som beskjeftiger seg med lovtekstenes litterære struktur og historie. Lovtekster var bl.a. tett knyttet til tragedien (jf. program 4) og til den ”gamle retorikken” (jf. program 10); dessuten danner de utgangspunkt for vitenskapelig tenkning og litteratur (jf. begreper som deduksjon, induksjon, hypotese, bevis etc.)

I 1920 lanserte Bakhtin begrepet polyfoni (”flerstemmighet”) som beskriver romanens måter å framstille (eller eliminere) virkelighetens kompleksitet på. En rettssak viser alltid at en og samme sak kan framstilles på utallige måter, avhengig av perspektivet. Domsteksten eller ”domstalen” må finne fram til en konklusjon, en dom som trekkes ut av denne flerstemmigheten. Den er dermed et svært krevende stykke retorikk og litteratur. Dommen i den første Birgitte Tengs-saken (1997) viser hvor stor betydning retoriske knep som for eksempel bevisst bruk av indirekte tale, kan ha for sakens utfall, og hvor lett justismord oppstår. En større bevissthet om retorikk ville gjøre jurister til bedre dommere…



STUDIOPANEL:
Litteraturprofessor Arild Linneberg (UiB).
Programmedarbeider Elisabeth Skjervum Hole og produsent Tilman Hartenstein (NRK).

Gjest i studio:
Georg Johannesen, professor emeritus i retorikk ved Universitetet i Bergen. Johannesen debuterte i 1957 med romanen "Høst i mars". Siden har han skrevet bøker i forskjellige sjangre: Romaner, dikt, gjendiktninger, essays, artikler og lærebøker. Johannesen var Norges første professor i retorikk. Han var innstilt til Nordisk Råds Litteraturpris i 1999 for diktsamlingen "Ars Vivendi".

Intervjuobjekt:
Kjersti Bale, førsteamanuensisvikar i litteraturvitenskap, Universitetet i Oslo. Hun har utgitt bøker om Cora Sandel og om melankoli, og holder på med en bok om Michel de Montaigne. Bale er tidligere forlagsredaktør og er én av fire redaktører for Norsk litteraturvitenskapelig tidsskrift.


av Tilman Hartenstein

RADIOPROGRAMMER LESEKUNST 
1: Den store koden. Hva er litteratur?
2: Leserens fødsel, forfatterens død. Hvordan forstå en tekst?
3: Hvorfor er alt så underlig? Litteratur og virkelighet
4: Rusen i teksten. Det tragiske og det komiske
5: Frosken i dammen. Det poetiske
6: Det flerstemte bilde. Litteratur og kunst
7: Incest og farsdrap. Litteratur og det ubevisste I
8: Svart daggrymelk. Litteratur og det ubevisste II
9: Medusas latter. Litteratur og kjønn
10: Ordsvarte stumtalar. Litteratur og språk
11: Livet en reise. Litteratur og dannelse
12: Dommen og tanken. Den andre litteraturen
13: Autonomi og marked. Den litterære institusjonen
14: Kjærligheten vinner. Høy- og lavlitteratur
15: Fortvilet sol. Litteraturens "hemmelige" historie
16: Teksten får farge. Verdenslitteraturen

 
Forfattere
Verker
Teorier
20 SISTE KULTUR
Copyright NRK © 2009  -  Telefon: 815 65 900  -  E-post: info@nrk.no