skilleStemmer fra arkivetskilleLitteraturquizskille_slutt
litteratur_lesekunst_3_1_banner
Her er du: NRK.no > Nyheter > Kultur > Lesekunst Sist oppdatert 11:11
Ansvarlig for sidene:
Tom Egil Hverven

 
Radio

1: Den store koden. Hva er litteratur?

All litteratur er ikke diktning, og all diktning er heller ikke litteratur.

Publisert 20.06.2002 09:33. Oppdatert 20.08.2002 12:10.
SE OGSÅ:
LYD OG VIDEO  Lyd Video
Hjelp | Mer lyd og video

Er Bibelen litteratur?

”Da steg Moses ned fra fjellet og sa det til dem”. Slik begynner i 2. Mosebok historien om jødedommens og senere kristendommens religiøse bud. ”Litteraturen begynner der loven begynner” sier Jaques Derrida, og dermed kan Moselovene og Bibelen også betraktes som en litterær fortelling, det vil si: som nedskrevet tale, ordnet bl.a. etter estetiske prinsipper, i form av fortellinger, dikt og drama. Bibelen er på denne måten en vesentlig del av vår vestlige litteratur.

Den amerikanske litteraturforskeren Northrop Frye skriver i sin bok ”The Great Code. The Bible and Literature” (1982): ”Ingen bok kan ha en enhetlig mening uten en viss sammenheng i formen”. For Frye er Bibelen ikke bare en fortelling med litterære egenskaper , men også den viktigste koden for å kunne forstå all senere vestlig litteratur. Dette gjelder også Bibelen som språklig forbilde, ikke minst i de folkelige oversettelsene fra etter reformasjonstiden. For eksempel refererer ateisten Brecht til stadighet til Martin Luthers bibeloversettelser, som på sin side bidro sterkt til å utvikle tysk språk og litteratur.

Opprinnelig er ”litteratur” alt som er skrevet ned (littera = latin ”bokstav”). Men ikke all slik ”litteratur” er diktning, og heller ikke all diktning er litteratur, når man for eksempel tar alle muntlige former i betraktning.

Lesekunsten kom til Norge med Bibelen

Litteraturviteren Trygve Riiser Gundersen forsker i lesningens historie i Norden, og forteller om hvordan leseferdigheten ble formidlet til den dansk-norske ”almuen” gjennom statsforordnet katekisme-lesing på 1700-tallet. Parallelt ble trykkekunsten utbredt, og alt som tidligere var muntlige fortellinger (skillingsviser, eventyr, vekkelsesprekener m.m.) fikk nå et ”kommersielt” marked blant de som kunne lese. Forståelsen av ”litteratur” som et selvstendig felt kom derimot først etter ca. 1850 (jf. program nr. 13).

Hva er lesing?

Den greske slaven Æsop formulerer i sin fabel om ”Lesekunsten” [se lydlenke] (ca. 6. århundre f.Kr.) en av litteraturvitenskapens viktigste skilnader: ”Det er ikke det samme å kunne lese ord og forstå tegn!” Tegnet står for noe annet enn seg selv, og må tolkes for å kunne forstås. Dette gjelder også for fabelen som sjanger. ”Lesekunsten” er en allegori, der historien på overflaten handler om dyr (ulv, rev og hest). Men egentlig forteller den noe om vår egen måte å oppleve virkeligheten på. Denne tolkningsaktiviteten går igjen i etymologien (ordopprinnelsen) til mange av våre mest brukte ord: for eksempel Lego, kolleksjon, elegant, legende, lektor, leksjon, lekser, leksikon, og naturligvis ”lese” (fra legere = latin ”lese”).

Men hvorfor leser vi? Hvorfor har vi behov for tekster? Litteraturprofessor Erik Bjerck Hagen nevner tre viktige faktorer: å få del i andres erfaringer, å bli kjent med andre bevisstheter (vil si forfattere), og å oppleve ”litterær glede” i en annen bruk av språket [se lydlenke]. Alle tre faktorer peker mot ett avgjørende forhold som viser seg å bli et slags hovedtema i denne ”Lesekunst”-serien: litteratur og diktning som en opplevelse av ”det andre” i ulike former.

Kan man lese for mye?

At man kan ”forlese seg”, fins det mange eksempler på i litteraturen. Gustave Flauberts ”Madame Bovary” (1857) er kanskje det mest kjente ved siden av ”ridderen av den bedrøvelige skikkelse”, Cervantes’ Don Quijote [se lydlenke], som forleste seg på ridderromaner. Kritikken mot ”bovarismen”, lesesyken som fører til at man mister kontakten med realiteten, retter seg faktisk mest mot romanen som form, som lenge ble ansett som mindreverdig og skadelig. (Så sent som på slutten av 1800-tallet ble det ført diskusjoner i Norge om romanens skadevirkninger.) Paradoksalt nok regnes nettopp ”Don Quijote” (utgitt i to deler i 1607 og 1615) som den første moderne romanen…


STUDIOPANEL:
Litteraturprofessor Arild Linneberg (UiB).
Programmedarbeider Elisabeth Skjervum Hole og produsent Tilman Hartenstein fra NRK.

Gjest i studio:
Amund Børdahl, stipendiat ved seksjon for gresk, latin og egyptologi ved Universitetet i Bergen.

Intervjuobjekt:
Erik Bjerck Hagen er førsteamanuensis i allmenn litteraturvitenskap ved Universitetet i Oslo. Hovedområdene hans er hermeneutikk, nykritikk, amerikansk pragmatisme, dekonstruksjon, historisk poetikk og moderne estetikk. Han har også forsket på forfatterskapene til Henry James og Knut Hamsun.


av Tilman Hartenstein

RADIOPROGRAMMER LESEKUNST 
1: Den store koden. Hva er litteratur?
2: Leserens fødsel, forfatterens død. Hvordan forstå en tekst?
3: Hvorfor er alt så underlig? Litteratur og virkelighet
4: Rusen i teksten. Det tragiske og det komiske
5: Frosken i dammen. Det poetiske
6: Det flerstemte bilde. Litteratur og kunst
7: Incest og farsdrap. Litteratur og det ubevisste I
8: Svart daggrymelk. Litteratur og det ubevisste II
9: Medusas latter. Litteratur og kjønn
10: Ordsvarte stumtalar. Litteratur og språk
11: Livet en reise. Litteratur og dannelse
12: Dommen og tanken. Den andre litteraturen
13: Autonomi og marked. Den litterære institusjonen
14: Kjærligheten vinner. Høy- og lavlitteratur
15: Fortvilet sol. Litteraturens "hemmelige" historie
16: Teksten får farge. Verdenslitteraturen

 
Forfattere
Verker
Teorier
20 SISTE KULTUR
Copyright NRK © 2009  -  Telefon: 815 65 900  -  E-post: info@nrk.no