Senterpartiet har etter valget fått 11 representanter på Stortinget. Sammen med Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti har de et rødgrønt flertall med 87 mandater, mot de borgerliges 82 mandater. Dermed blir det ny regjering.

Partileder Åslaug Haga går en spennende valgkamp i møte. (Scanpix)

Og dermed kan også partileder Åslaug Haga, som tok over etter Roger Enoksen våren 2003, glede seg over at det rødgrønne alternativet er størst.

Etablert i 1920

Senterpartiets historie startet i 1920 da Norsk Landmandsforbund vedtok å delta i stortingsvalget i 1921.

Politisk la partiet seg mellom Høyre og Venstre, og i det første valget i 1921 fikk partiet inn 17 stortingsrepresentanter.

I mellomkrigstiden opplevde Bondepartiet sin første glansperiode, og partiet satt med regjeringsmakten i årene 1931-33 under de to statsministrene Peder L. Kolstad og Jens Hundseid.

I 1935 inngikk det daværende Bondepartiet det såkalte kriseforliket med Arbeiderpartiet, som igjen banet veien for Nygaardsvolds regjering.

I 1959 skiftet Bondepartiet først navn til Norsk Folkestyreparti og senere på året til Senterpartiet.

Distrikt og miljø

Arkivbilde av Per Borten fra 1971, året han måtte gå av som statsminister. (Scanpix)

Fra og med 1963 (Lyng-regjeringen) har Senterpartiet deltatt i 5 borgerlige regjeringer. Per Borten, som døde i januar i år, var statsminister fra 1965 til 1971. EF-saken førte til hans avgang. Siden før folkeavstemningen om EF, har partiet tatt avstand fra norsk EF-medlemskap.

Partiet har gjennom hele sin historie kjempet for distrikts-Norge og primær-næringenes interesser.

Anne Enger Lahnstein ble Senterpartiets første kvinnelig leder da hun overtok etter Johan J. Jakobsen i 1991. Hun bidro til å løfte partiet til historiske høyder gjennom sin utrettelige kamp mot EU-medlemskap.

I 1993 fikk Sp 16,8 prosent av stemmene i Stortingsvalget, og det er det høyeste i etterkrigstiden.

Glansåret 1993

Stortingsvalget i 1993 ble en stor seier for Senterpartiet. Partiet ble det nest største på Stortinget og øket sitt mandattall fra 11 til 32 representanter. Sp var i denne perioden det eneste partiet, ved siden av Ap, som hadde stortingsrepresentanter fra alle landets fylker.

EU-valgkampen høsten 1994 ble også en stor seier for Senterpartiet, og ikke minst for partileder Anne Enger Lahnstein - som var nei-sidens førstedame.

1997-valget ble en stor nedtur for Senterpartiet. Partiet gikk kraftig tilbake og endte opp med 11 stortingsrepresentanter. Valget ledet likevel til den første Bondevik-regjeringen der Senterpartiet deltok.