Ap har igjen fått velgerne til å gi dem regjeringsmakt, med denne gangen sammen med Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet. Det er første gang siden Gerhardsens samlingsregjering partiet samarbeider med andre om regjeringsmakta, og det skaper nye utfordringer for Norges største parti.

Arbeiderparti ble stiftet i 1887 og fikk inn fire representanter på Stortinget i 1903. De første årene var kampen for almen stemmerett partiets viktigste sak. Ap var også fellesorganisasjon for den norske fagbevegelsen, inntil LO ble etablert i 1899.

Splittelse og gjenforening

Revolusjonen i Russland skapte strid i Arbeiderpartiet, som i 1921 ble medlem av den 3. kommunistiske internasjonale.

I 1923 vedtok imidlertid partiets landsmøte at det ikke kunne akseptere grunnlaget for medlemskap i Internasjonalen. Da brøt partiets Moskva-tro tilhengere ut og etablerte Norges Kommunistiske Parti.

Ved stortingsvalget i 1927 ble Ap Norges største parti, og året etter dannet partiet sin første regjering med Christopher Hornsrud som statsminister.

Etterkrigstiden

Tidligere statsminister Einar Gerhardsen på valgkamp for Arbeiderpartiet i 1963.(Foto:Aktuell/Scanpix)

Arbeiderpartiet hadde rent flertall på Stortinget i perioden 1945-61. Sitt beste valg gjorde Ap i 1957, da partiet fikk 48,3 prosent av stemmene.

Denne solide posisjonen gjorde at Ap la premissene og grunnlaget for utviklingen av det norske etterkrigssamfunnet. Partiets store leder i disse årene var Einar Gerhardsen, som var partileder i perioden 1945-65 og statsminister 4 ganger.

Norges forhold til NATO skapte imidlertid sterke spenninger i Arbeiderpartiet, og i 1961 brøt en gruppe på partiets venstreside ut og dannet Sosialistisk Folkeparti, forløperen for dagens Sosialistisk Venstreparti.

Utenrikspolitikken og forholdet til EF skapte også problemer for Ap i 1970-årene og senere. Ved folkeavstemningen om EF i 1972, gikk partiet inn for medlemskap, men opplevde ved stortingsvalget i 1973 et dramatisk tilbakeslag, og fikk "bare" 35,3 prosent av stemmene.

Kvinnelig statsminister

Tidligere statsminister Odvar Nordli overrekker nøkkelen til statsministerens kontor til sin etterfølger, Gro Harlem Brundtland, som blir Norges første kvinnelige statsminister.(Foto:Scanpix)

I april 1981 fikk Arbeiderpartiet for første gang en kvinnelig leder ved valget av Gro Harlem Brundtland, som overtok etter Reiulf Steen.

Samme år ble hun også Norges og Nordens første kvinnelige statsminister.

Harlem Brundtland var først statsminister frem til oktober 1981, og på nytt i 1986, etter at Willoch-regjeringen gikk av. Hun ble statsminister for tredje gang i november 1990, da Jan P. Syses treparti-regjering gikk av som følge av interne stridigheter i EF-spørsmålet.

Gro Harlem Brundtland gikk overraskende av som partileder under partilandsmøtet i 1992 og ble etterfulgt av Thorbjørn Jagland.

Uenighet om EU-medlemskap

Debatten om norsk EU-medlemskap foran folkeavstemningen i 1994 førte til sterk uenighet blant Arbeiderpartiets medlemmer og tillitsvalgte. Flertallet på partiets landsmøte anbefalte norsk EU-medlemskap, men AUF og LO sa nei. Mens partiledelsen og flertallet av partiets velgere var for medlemskap, etablerte nei-fløyen i Ap organisasjonen "Sosialdemokrater mot EU", som ble nedlagt etter at folkeavstemningen var over.

36,9 prosent

Thorbjørn Jagland, som ble Arbeiderpartiets femte partileder siden den annen verdenskrig, overtok som statsminister høsten 1996. Etter stortingsvalget i 1997 gikk imidlertid Jagland–regjeringen av.

Kristin Halvorsen, SV, Jens Stoltenberg, Arbeiderpartiet, og Åslaug Haga, SP, kan bli dette valgets vinnere.(Foto:Scanpix)

Jagland hadde før valget sagt at Ap-regjeringen ville gå av hvis de fikk dårligere oppslutning enn ved 93-valget, dvs. fikk mindre enn 36,9 prosent av stemmene. Ettersom 35 prosent av velgerne valgte Arbeiderpartiet, gikk Jagland av og overlot statsministerstolen til Kjell Magne Bondevik.

I februar 2000 ble Jens Stoltenberg valgt til statsministerkandidat, mens Thorbjørn Jagland fortsatte som partileder. Bare en måned etter dette gikk Bondevik-regjeringen av, og Stoltenberg tiltrådte som statsminister.

Denne gangen satt Ap-regjeringen frem til valget i 2001 da Bondevik tok over med en ny koalisjonsregjering. Nå er det Jens Stoltenbergs tur å prøve seg med en koalisjon.